Jeg drømte i natt
at jeg vandret langs stranden
og at Gud vandret ved min side.
Og avbildet på nattehimmelens store lerret
var alle mine dager.
Jeg skuet bakover
og så at to par spor i sanden
var knyttet til hver dag i mitt liv.
Det var Guds. Og det var mine.
Og slik betraktet jeg alt
inntil mine dagers ende.
Men med ett stanset jeg
og oppdaget enkelte steder med kun ett par spor.
Dette var de stedene
som svarte til de vanskeligste
dagene i mitt liv,
dager fulle av savn, angst og smerte.
Og jeg spurte:
"Gud, du lovet å vandre
hver dag ved min side,
hvorfor forlot du meg i mine tyngste stunder?"
Og Gud svarte:
"Min kjære sønn,
jeg lovet å følge deg
på hele din vandring,
du skulle ikke være ett øyeblikk alene.
Og jeg forlot deg heller aldri.....
Dagene du så med kun ett par spor i sanden
var dagene
jeg bar deg i mine armer."
Ukjent forfatter.