Dere er ikke de eneste som gjør feil!
Jeg la nettopp merke til at jeg selv hadde skrevet feil i det forrige innlegget mitt.
Jeg er forøvrig 17 år nå...
"For øvrig", skal selvfølgelig skrives i to ord, og ikke i ett, slik jeg hadde gjort.
@Lucky (Silke):
* Jeg forstår ikke ordstilling ditt i begynnelsen settningens.
-> Jeg forstår ikke ordstilling
en/
a di(n) i begynnelsen
av setningen.
"Ordstilling" er et felleskjønnsord (altså hankjønn eller hunkjønn), derfor blir det "din/di" og ikke "ditt". Ettersom det er
den bestemte ordstillingen, blir det "ordstilling
en" eventuelt "ordstilling
a". Dersom du velger sistnevne må du skrive "di", i stedet for "din", for da må du følge reglene for hunkjønn når du bøyer eiendomspronomenet.
Jeg la også merke til at du hadde prøvd deg på en genitiv(?). I motsetning til på tysk, står substantivet som eier "noe" foran det den eier. Det var muligens litt vanskelig forklart, så jeg tar med
et eksempel:
Das Auto
des Mann
es.
Mannen
s bil.
Som du ser er det
mannen som eier bilen, derfor står mannen foran
bil i setningen. Som du sikkert la merke til skrev jeg om setningen, og brukte en preposisjon (
av) i stedet for genitiv.
Den setningen jeg skrev bærer nok et litt muntlig preg.
* Slike ting synes jeg er vanskelig på tysk...
Bør derfor heller skrives:
-> Jeg synes (at) slike ting er vanskelig på tysk...
* Oh Dag, du er så ung og så godt til å forklare språket ditt.
-> Oh Dag, du er så ung og så
god til å forklare språket ditt.
Jeg ville antagelig heller ha valgt å bruke ordet "flink" eller "flittig" fremfor "god" i det tilfellet.
* jeg er 38 år gammel og jeg har to barne.
-> jeg er 38 år gammel og (jeg) har to
barn.
Den siste "jeg"-en er unødvendig.
Bøyningen av substantivet "barn", går som følger:
et barn - barnet - (flere) barn - (alle - de bestemte) barna
* Datter mi er 13 og sønn min er åtte år gammel.
-> Datter
en min er 13 år gammel og sønn
en min er åtte år gammel.
Eller:
-> Datter
a mi er 13 år gammel og sønn
en min er åtte år gammel.
"Datter" er nok et eksempel på et felleskjønnsord. Du kan derfor velge mellom "a" eller "en" som endelse i bestemt form.
Ei/en datter - dattera/en - (flere) døtre - (alle - de bestemte) døtrene
* Går i normal norsk skolen heller handikappet barne?
-> Går handikappede i Norge på vanlig skole?
* I Tyskland det er dessverre mest veldig atskilt og så har mange mennesker hemninge å kontakte handikappet medmennesker.
-> I Tyskland er det dessverre atskillige handikappede som har problemer med å komme i kontakt med andre mennesker.
* Er det i Norge avanserter?
Hva mener du med dette?
* mange takk for svarer ditt.
-> mange takk for svare
t ditt.
* Jeg høre veldig ofte om norsk skolesystem at handikappet barne er flest integrert.
-> Jeg høre
r veldig ofte
at i norsk skolesystem er handikappe
de barn flest integrert.
* Her vi må kjempe for "integration" i skola og i fritid.
-> Her må vi kjempe for
integrering i skol
e og fritidsordninger.
@muheijo:
* Jeg tror denne setningen er feil skrived, men jeg kan svar:
-> Jeg tror denne setningen er feil
skrevet, men jeg kan ikke svare deg for sikkert (er ikke sikker).
Å skrive - skriver - skrev - har skrevet
Dette verbet er sterkt, og får
omlyd (
Umlaut) i preteritum og perfektum - dvs. at det blir vokalskifte. I dette tilfellet blir
i til
e.
* Gutten min har en medelev i sin klass som er "handikappet" - hele klassen har ingen problemer med dette.
-> Gutten min har en medelev som er handikappet -
ingen i klassen har problemer med det.
Eventuelt også:
-> Gutten min har en elev i klassen sin som er handikappet -
ingen i klassen har problemer med det.
Det jeg vil fram til er at en "medelev" er en person som går i samme klasse. Det vil derfor være det man kaller pleonasme (Pleonasmus), hvis du skriver "medelev i sin klasse". Man sier på en måte det samme to ganger.
Dette ble et ganske langt innlegg, så det er mulig jeg har noen slurvefeil.
Bitte korrigiere mein Deutsch nach Schreibfehlern.