@ Doris; det er bare hyggelig at du kommer med i diskusjonen - den er jo offentlig.
@ Julia; jeg setter pris på en frisk debatt - og du er en av dem som har mye å by på i denne sammenhengen. Jeg tror at i det store og hele er vi ganske så enig i det meste - vi har bare vår egen måte å si det på.
Det er sikkert sant at dere som ikke er oppdratt i Norge vil se flere særegenheter ved nordmenn enn det vi selv gjør. Å være norsk er nemlig noe helt spesielt - vi er en rase som pr. idag bare finnes i ca 4 millioner eksemplarer (innvandrere i 1. og 2.ledd er unntatt).
Å være norsk er likevel ikke å være baaare norsk... f.eks. er jeg selv født som en av disse træææge men staute trønderan. Men, med en nordlending til far har jeg også arvet ganske mye av dette berømte som mange av de hærskens nordlænningan har - de greier ikke å holde kjeft. Som bosatt nord for Sinsenkrysset (i Oslo) - kjenner jeg også ganske mange fisfine Oschlo-folk fra beste vestkant - reale folk alle sammen. Bergenserne er våre beste venner - spesielt når stakkars Brann kommer til RBK og blir slått med 9-0 (hei Linda..) - det samme gjelder de små frekke spillerne fra Bodø-Glimt - mens Moldenserne.. nei - de er for høye på pæra og er ikke favoritter på Lerkendal nei. Og det er merkelig- for jeg har også bodd der i noen år og har ikke merket noe spesielt til det.
Hele Norgeshistorien er full av småkrig og krangel om land og folk , og med så mange avsidesliggende bygder har vi vel gjennom tiden utviklet våre helt spesielle særegenheter som vi enda i vår motorisert tid drasser rundt med. Med sååå mange forskjellige oppfatninger om oss selv (som helt sikkert avviker fra person til person) innenfor ett og samme land - er det sannelig ikke rart at det kan komme til litt kulturkræsj når det gjelder to forskjellige nasjonaliteters måte å si ting på.
Å være norsk er også å være litt som den berømte "kjerringa mot strømmen". Derfor mååå jeg bare avslutte med å si at i Norge er det bedre å si at jeg har problemer med å forholde meg til XY enn å si XY irriterer meg. Det ligger kanskje i selve ordet - å forholde meg til noe kan jeg gjøre på så mange måter, å irritere meg antyder mer at jeg er opphisset og blir lite medgjørlig. Truuur æ... ?
Ha uansett en super dag - sola skinner og det blir å dra med seg staffeliet ut i døråpningen idag!
Karin