Den beste gaven til Jesus-barnet

[Lavskriken]

I kveld forteller jeg en liten anekdote som jeg engang har lest hos Karl Heinrich Waggerl. Han var en østerriksk forfatter, han levde fra 1897 til 1973 i nærheten av Salzburg. Jeg beklager at jeg ikke eier denne lille boken, hvor anekdoten blir fortalt i. Så må jeg fortelle den etter hukommelsen, men det blir kanskje heller ikke dårlig.

Dere vet at det fantes flere beite-plasser i nærheten av Bethlehem, hvor gjetere lot sauene beite. De forble der også om natten. I denne natten, da Jesus-barnet ble født, viste det seg plutselig en stor engel til gjeterne midt om natten og kunngjorde dem, at et barn var blitt født i Bethlehem, som nå oppholdt seg i en stall. At dette barnet seinere engang skulle frelse dem. Og at de kunne besøke barnet i stallen. Og da engelen hadde kunngjort alt, så viste det seg en stor flokk små engler og sang "Gloria in excelsis deo!" og så forsvant de med engang. Gjeterne hadde vært meget overrasket over dette fenomenet. De bestemte seg å la sauene alene på beitet og å lete etter barnet i stallen. De pakket noen smågaver i vesker og ryggsekker, et lite spann melk, et lite stykke ost, et lite fat med honning - de eide ikke noe annet som de kunne gi som gave. Og så vandret de hurtig til Bethlehem og letet etter stallen.
Det fantes en ung gutt blant dem. Han levde sammen med dem på beitet og hjalp dem av og til å lete etter en sau som hadde gått feil, eller å hente noe for dem. Han fulgte nå denne flokken av gjetere mot Bethlehem. Han hadde noen vanskeligheter å holde skritt med dem, fordi han var enda såpass liten og hadde korte bein. Han måtte bare løpe og springe for å kunne følge de voksne gjeterne. Da han løp gjennom den kalde vinternatten, overveiet han hva han egentlig skulle gi til det nyfødte barnet. Han eide jo faktisk ingenting, og han syntes det var bare pinaktig å møte barnet med bare tomme hender.
Gjeterne kom til Bethlehem, og det varte ikke lenge at de fant stallen. Det sto jo en stor lysende stjerne over stallen som viste dem den riktige veien. Da gjeterne hadde funnet stallen, møtte de en allerede stor flokk av fattige mennesker som hadde samlet seg ved stallen og så på den hellige familien med det nyfødte barn. Gjeterne gav barnet sine gaver, de falt på kne for barnet og tilba det. Den unge gutten sto ved siden av dem og var meget forbauset. Han så Jesus-barnet liggende i krybben, mor Maria som hadde ammet ham og satt smilende, far Joseph som sto stille ved siden av og holdt en lanterne. I bakgrunnen sto både en okse og en esel, og de så stille på den unge familien. Under taket fantes det en stor flokk av små engler som sang og spilte på små instrumenter. "Halleluja!" sang de og "Hosianna!" og "Gloria in excelsis deo!" Og det var et varmt lys i stallen, man måtte ikke fryse, selv om det manglet en vegg ved stallen, og det var en kald vinternatt ute.
Da ble Jesus-barnet urolig og begynte å gråte. Maria var meget omhyggelig med barnet, hun lette om det kanskje var et halmstrå i krybben som stakk barnet i ryggen, eller om det manglet noe annet. Sansynligvis har barnet hatt de typiske mavekramper som mange barn får i de første dager i livet, fremdeles idag! Men dengang fantes det hverken fennikel-te eller noen medikamenter imot dette. Maria kunne i alle fall ikke trøste Jesus-barnet. Da trådte denne gutten foran krybben, han tok barnets venstre hånd, bøyet tommelen og stakk i munnen på barnet. Jesus-barnet beroliget seg med engang og stoppet å skrike, men sugde kraftig på tommelen sin.
Og dette har nettopp vært den beste gaven av alle som Jesus-barnet har tatt imot.


Lavskriken