Den syke fuglen ble kurert

[Lavskriken]

I begynnelsen kom bare fattige folk fra byen til fjøset, blant dem også pakk som alltid blander seg imellom, dersom mange mennesker strømmer sammen, men først og fremst fattige og syke, blinde og spedalske. De falt på kne for Jesus-barnet, bukket og ba om å bli helbredet. Mange av dem fikk virkelig hjelp - ikke på grunn av noe vidunderlig, men på grunn av troens styrke.

Det sto en liten jente blant disse folkene utenfor døra og klarte ikke å tvinge seg igjennom. Men Maria så henne og sa: "Bare kom inn! Hva er det som du bærer i forkleet ditt?"

Jenta tok snippene av forkleet fra hverandre. Der satt en bitte liten forferdet og forpjusket fugl. "Bare se på den!" sa jenta til Jesus-barnet. "Jeg har tatt den vekk fra guttene, og så ville katten spise den. Kan ikke du helbrede den igjen? Jeg vil gjerne gi deg min dokke til gjengjeld."

Det var en vanskelig anledning allikevel. Den Hellige Josef skrapet seg på skallen, han som ellers var en så omtenksom mann. De syke i sin elendighet sto omkring og stirret på den nesten døde fuglen i jentas forkle. Kunne kanskje fuglen virkelig tro?

Men bare se: Jesus-barnet selv visste ikke riktig beskjed. Derfor så det hurtig opp mot taket, hvor mange små engler satt i bjelkene. De fløy hurtig ned for å hjelpe, for fuglene var selvsagt deres kjæreste kamerater under himmelen. De gjorde fjærkledningen glatt igjen, renset den, brakte den ødelagte vingen omhyggelig i orden, rettet stjerten opp igjen, for en fugl uten stjert var jammen et ynkelig dyr!

Alle folk som sto omkring, la selvsagt ikke det minste merke til dette. De kunne bare se at fuglens fjærer rettet seg etterhvert, at den åpnet nebbet og prøvde å kvitre lite grann. Men plutselig løftet den vingene, skrek salig og svinget seg opp mot himmelen.

De fattige undret seg og roste Vår Herre på grunn av underet som de hadde opplevd. Den lille jenta sto enda stille og holdt snippene av forkleet sitt i hendene. Der fantes enda en liten, gull glitrende fjær. En kunne ikke vite, om fuglen hadde mistet den, eller om kanskje en av de ivrige engler hadde etterlatt den der.


Etter Karl Heinrich Waggerl


Fortsatt God Jul til alle lesere!

Lavskriken