bgh hat geschrieben:Nå for tiden er engelsk i Norge mye viktigere enn tysk. Men jeg leste, at tysk språket hadde vært mest populær fremmedspråket inntil ca. 1950. Hvorpå kan det har ligget, at engelsken ble mektigst fremmedspråk i Norge?
Det har lite med popularitet aa gjoere. Men inntil ca. 1950 hadde man stoerre pensum i tysk enn i engelsk i skolene.
Man hadde inntil ca. 1950 foelgende system:
Folkeskole (obligatorisk, 1. - 7. klassetrinn): Kun undervisning i norsk, ingen fremmede spraak.
Frivillig:
Middelskole: 3 aar, tysk og engelsk
Gymnasium (etter middelskole): 3 aar, tysk, engelsk og fransk (vanligvis, enkelte steder hadde man latin og gresk ogsaa)
Etter ca. 1950 ble engelskpensumet oeket kraftig paa bekostning av bl.a. tysk. Middelskolen ble omdoept til Realskolen og man kunne ogsaa faa frivillig (ikke obligatorisk) undervisning i engelsk paa Folkeskolen. (Skulle man fortsette paa Realskolen, maatte man ha hatt engelsk paa Folkeskolen). Tysk var fremdeles obligatorisk paa Realskolen og paa Gymnaset, men med mye mindre timetall enn engelsk (paa Gymnaset var fransk ogsaa obligatorisk).
Idag har man (fra ca. 1970 eller deromkring): Barneskole, Ungdomsskole og Videregaaende skole (almenfaglig linje). Engelsk er obligatorisk allerede i Barneskolen. I videregaaende skole har man stor valgfrihet med hensyn til fagkretsen, og hverken tysk eller fransk er obligatorisk (saavidt jeg vet).
Det er vel egentlig ikke saa rart at man idag har mer engelsk enn tysk i skolene? Etter 2. verdenskrig ble jo engelsk det store verdensspraaket!
Med vennlig hilsen Harald =