Juletiden med barneøyne

[Lavskriken]

Det ble alltid sent om juleaften, når vi barn skulle legge oss. Vi hadde fått så mange gaver. Da ville vi leke med dem. Men etterhvert ble alle trøtte, og så fant vi dog veien til sengen.

Første juledagen var annerledes enn de andre dagene. Vanligvis spiste vi brødskiver med litt syltetøy til frokost. Men til første juledagen fikk vi julekake til frokost. Det var denne kaken som mor hadde bakt i adventstiden, og den besto av søt deig, blandet med rosiner, mandler, sitronat og andre søte ingredienser. Kaken ble skåret i tykke skiver. Den smakte så veldig godt!!! Det var selvfølgelig at vi ville bare leke med vårt nytt leketøy etter frokost. Men så skulle man gå til kirken. Gudstjenesten begynte klokka 10. Da måtte vi kle oss skikkelig og med varm jakke, skjerf, vanter og lue, fordi det var meget kaldt ute. Kirken var på første juledagen også full med mange mennesker. Av og til måtte koret synge, så måtte vi være med. - Mor fulgte ikke med til kirken, for hun var opptatt med å lage mat til første juledagen. Det var en gammel tradisjon i min familie at vi spiste en oksetunge. Det var alltid meget mykt kjøtt som vi spiste sammen med poteter og grønnsaker og hvit saus. Tungen av en okse er et meget stort stykke kjøtt, så det var nok mat for to dager! Til første juledagen spiste vi alltid tungespissen og den forreste delen av tungen. Den ble da skåret i skiver. Til andre juledagen fikk vi resten av tungen, men den bakre delen av tungen lot seg ikke skjære i fine skiver. Så skar mor denne delen i små terninger og laget en ragout av dette. Jeg husker at min yngre søster som dengang var 5 år gammel, var meget begeistret, da denne maten ble øst på tallerkenen hennes med en liten haug ris. "Men det var pen pølse!" sa hun, og den hele familien lo. Fra denne dagen av snakket vi bare om "pen pølse", dersom vi snakket om maten til andre juledagen.

Etter middagsmaten - i dag ville man si "lunsjen" - hadde vi gjerne lekt med våre nye leketøy. Men nei! Først måtte vi hjelpe med å rydde av bordet og ta oppvasken. Vi var en stor familie, så det varte en stund før vi ble ferdige med det. Men så fulgte et annet program: Vi måtte besøke bestemor. Farmor bodde i en annen leilighet, kanskje en kilometer fra oss. Hun var snart 80 år gammel. Da vi kom til farmor, feiret vi jul en annen gang, fikk nye gaver. Bestemor hadde en leilighet med 2 rom. I stuen hadde hun sitt eget lille juletre. Og så satt vi hos henne, fikk julekake igjen, kaffe for de voksne, kakao for oss barn, og bestemor fordelte små pakker til oss. Men denne aksjonen var ikke så høytidelig som utdelingen av julegavene til juleaften, for den skjedde på ettermiddagen, da det var lyst ute og solen skinte. Dessuten var vi på en viss måte allerede mette av forrige dagen!

Bestemor bodde ikke i samme huset med oss. Men for meg hadde hun en viktig betydning! Jeg husker henne som en gammel blid dame med fint hvit hår, alltid snill og stille. Mor hadde mye arbeide hjemme hos oss og måtte ofte skille oss, da vi søsken kranglet meget med hverandre. Da kunne hun være meget streng og energisk. Ofte gikk jeg ut og følte meg dårlig behandlet, var fornærmet, når mine yngre søsken hadde ertet meg, og da jeg begynte å krangle med dem, fikk jeg beskjed at det var min skyld, og jeg fikk ørefik og husarrest. Hvisstnok var jeg ofte virkelig skyldig, men sikkert ikke alltid. Da gikk jeg gjerne til bestemor og klaget, og hun trøstet meg og ordnet alt meget diplomatisk senere med mor.

Da jeg var 10 år gammel, ble bestemor etterhvert underlig. Hun snakket om hennes ektemann, som var død for mange år siden, slik som han hadde besøkt henne i går. Det skjedde at hun falt ut av sengen om natten, og hun lå på gulvet og kunne ikke hjelpe seg selv, men ble funnet på gulvet helt avkjølt den følgende dag. Hun hadde et telefonapparat i soverommet, men hun husket plutselig ikke, hvordan hun skulle bruke det. Så fikk jeg oppgaven å overnatte hos henne. Skulle hun falle ut av sengen, så skulle jeg hurtig ringe mor eller far, slik at de kom for å hjelpe. Men det ble verre og verre med henne. Så ble det avgjort at hun måtte flytte til et aldershjem, hvor alltid en sykesøster var tilstede som kunne hjelpe. Der levde bestemor bare noen uker igjen, og en dag i oktober døde hun. For meg var det tungt, for jeg hadde mistet en stor trøsterinne som alltid hadde forstått meg i vanskelige situasjoner.

Og det var nettopp denne bestemoren som hadde gått mange spaserturer sammen med meg, da jeg var en liten gutt. Men i desember avsluttet disse spaserturer alltid foran vindusruten av leketøy-forretningen, hvor mange tog kjørte hurtig forbi og stoppet ved jernbane-stasjonen. Og bestemor hadde hørt alle mine drømmer og fantasier om engang senere å eie slik en bane, og hun hadde forklart meg mye og kommentert mine spørsmål. Så skjedde det at hun gav anvisning til min far, at jeg skulle få en liten Märklin-bane til jul, etterat hun hadde gått fra oss.

Neste gang skal jeg fortelle mer, dersom dere ønsker det!

God Jul til alle lesere!

Lavskriken

[Ulrike44]

Takk Lavskriken!

Du gjorde meg en stor glede.

ønsker deg en fortsatt god jul og et lykkelig nytt år!

Ulrike

[linerle]

Hei Lavskriken,
tusen takk skal du har. Jeg har gledet meg å lese mer.Jeg ber om fortsettelse, det er en så deilig historie.
Vennlig hilsen
Linerle

[Michaela]

heisann lavskriken,
det var helt fantastisk å lese så mye om barndommen din. Jeg ber også om fortsttelse!!!
Hilsen,
Michaela