Typisk norsk uttrykk?

[norgejenta]

Hei, takk for sist!
Det er ofte det vi nordmenn hilser hverandre med når vi treffes igjen etter en felles ferietur eller en fest eller lignende. Dette uttrykket har jeg ikke hørt her i Tyskland. De fleste drar jo også litt på smilebåndet når jeg oversetter det til tysk og sier "danke fuer das letzte Mal" ... da iler oftest mannen min til og forklarer hva jeg som norsk mener med det.
Likedan stusser folk når jeg sier "takk for mat" eller "takk for kaffen". Jeg fortsetter å si det likevel jeg - og det er vel i orden - litt av sin egen kultur må man vel kunne beholde. Ikke sant?

Påskehilsen fra
Karin

[Julia]

Jeg synes ikke det er så rart, jeg. Hvis du oversetter "takk for sist" mit "schön, dich wiederzusehen", så mener dette akkurat det samme og er en helt vanlig tysk måte å si "takk for sist" på.

Dessuten er det mange som takker for maten der og (jeg har alltid blitt oppdratt til det).

[norgejenta]

Hei Julia,
så fint at du også takker for maten med selvfølge. Er du "hel-tysk" - eller har du noe norsk i slekta? Jeg har nemlig hørt at utenlandsstudenter i Norge som er fra ulike nasjoner har uttalt at nettopp dette uttrykket faktisk var noe som de aldri ellers hørte og altså betraktet som et helnorsk fenomen.

Om Schön, dich wiederzusehen blir akkurat det samme som "takk for sist" er jeg ikke så sikker på - vi sier jo også "så hyggelig å se deg igjen"? Men det er klart, å være glad for å treffes igjen kan uttrykkes på så mange måter.

Akkurat dette "takk for sist" kan forresten også brukes omvendt - som en slags "her har du igjen for det du gjorde.. (:evil:) " - men det blir jo litt annerledes igjen.

Jeg holder meg selv til den hyggelige versjonen.

Karin

[Julia]

Hei Karin,

jeg er heltysk. Så dette er nok et rent oppdragelses-spørsmål .

Det er klart at hvert språk har sine helt spesielle "idiomer", som ikke kan oversettes direkte. Da blir det ofte veldig morsomt . Men mange idiomer sier omtrent det samme, så det er som regel fullt mulig å uttrykke tilnærmet det samme på et annet språk med helt andre ord.

Takk for sist er nok rent innholdsmessig ikke det samme som schön, dich wiederzusehen, men det brukes i samme sammenheng og for å utrykke det samme, nemlig at det var hyggelig sist gang og at det fint å se hverandre igjen. Jeg ville bare poengtere at det er mange måter å si ting på og at tysk har sin måte å si takk for sist på.

[henrik]

Hei Julia,
så fint at du også takker for maten med selvfølge. Er du "hel-tysk" - eller har du noe norsk i slekta? Jeg har nemlig hørt at utenlandsstudenter i Norge som er fra ulike nasjoner har uttalt at nettopp dette uttrykket faktisk var noe som de aldri ellers hørte og altså betraktet som et helnorsk fenomen.

Uttrykket «takk for mat[en]» har nok vi nordmenn lånt fra danskene. Er det ikke vanlig å takke for maten på tysk?

Jeg har forresten hørt norske utenlandsstudenter i Tyskland beklage seg over at tyskere generelt er uhøflige

[Menneskejerven]

Jeg tror nordmenn er mer høflige i denne sammenheng. Mens det er en selvfølge for dere „å takke for maten“, og det er jo bare positivt!, oppfattes det direkte som høflig hvis noen gjør det her. Når vi er invitert hos noen, så pleier vi stort sett å takke for maten (og kvelden) også, men jeg frykter det er bare de færreste ektefeller eller barn som sier noe lignende etter å ha fått servert mat hjemme. Synd!

[Julia]

Hm, jeg vokste opp i en familie hvor det ALLTID ble takket for maten, men ikke i den forstand at man takker dem som har laget den, men i den forstand at man takker generelt for at man har den. Jeg er enig i at det er to forskjellige ting, hvis man tar det veldig nøye, da.

[Julia]

Jeg har forresten hørt norske utenlandsstudenter i Tyskland beklage seg over at tyskere generelt er uhøflige

Hm. Du har kanskje et poeng der, men jeg er ikke sikker, for dette er et tolkningsspørsmål og forutsetter veldig god kjentskap til landet og måten å bruke språket på (noe som vanligvis tar flere år å oppnå)!

Jeg som tysk er vant til å si ting rett ut - noe som ofte oppfattes som uhøflig i Norge. Her er man mer forsiktig, snakker rundt poenget uten å si det egentlig, pakker det man vil si inn i et silkelag med velvalgte ord, men man mener i grunnen akkurat det samme. Noen ganger synes jeg den norske måten å "finsnakke" et problem på, er fryktelig irriterende. Dersom noe ikke er greit, kan man vel si det, istedet for å vri seg rundt i setninger som "jeg synes kanskje at dette her ikke akkurat var så veldig vellykket"? Og hvis det er noe man ikke vil, istedtet for å si "nei takk, det ønsker jeg ikke" (fortsatt en veldig høflig måte å si ting på - språkmessig, vel å merke!) å da begynne med unnvikninger som "jeg tror egentlig ikke at jeg ønsker det", det blir bare tull, spør du meg...

Men sånn er det bare - språk er forskjellige og blir brukt forskjellig. Målestokken hvilke uttrykk som anses som uhøflige vil da også være forskjellig. Og du kan bare måle tysk høflighet med tysk uhøflighet og norsk høflighet med norsk uhøflighet. Alt annet blir bare feil.

Tysk er forøvrigen uten tvil det mer høflige språket, dvs det språket med muligheten for å uttrykket seg mer høflig på. Mange av de høflighets-vendingene på tysk finnes ikke på norsk. Eksempel: "Würdest Du mir bitte die Butter reichen"? Ingen ville si på norsk "Ville du være så snill å sende meg smøret"!. Man sier "Kan du sende smøret" eller rett og slett "Sender du smøret", men "bitte" dvs "vær så snill å" i den sammenhengen blir aldri brukt, kanskje fordi det rett og slett er alt for tungvindt. "Bitte" er da mye kortere og greiere enn "Vær så snill å". "Möchte gerne" er et annet eksempel. Da bruker man "vil" på norsk, som jo også finnes på tysk, men som i grunnen er et mye mer uhøflig ord.

[norgejenta]

[quote="JuliaJ Jeg som tysk er vant til å si ting rett ut - noe som ofte oppfattes som uhøflig i Norge. Her er man mer forsiktig, snakker rundt poenget uten å si det egentlig, pakker det man vil si inn i et silkelag med velvalgte ord, men man mener i grunnen akkurat det samme. Noen ganger synes jeg den norske måten å "finsnakke" et problem på, er fryktelig irriterende...

Men sånn er det bare - språk er forskjellige og blir brukt forskjellig. [/quote]

Og takk og pris for det!

Hvorfor skal jeg fornærme noen og virke uhøflig når jeg kan si det samme på en litt penere måte med litt mer velvalgte ord?

Du mener at tysk uten tvil er det mer høflige språket, dvs det språket med muligheten for å uttrykket seg mer høflig på? Det er mulig det - men et innskutt "bitte" her og der gjør likevel ikke et direkte og uhøflig utbrudd om til en høflig henvendelse.

Det er også mulig at nordmenn - som kjenner til tyske høflighetsfraser og den strenge, formelle omgangstonen som hersker her nede - også forventer at de samme tyskerne forholder seg til disse tillærte høflighetsnormene også når de snakker med nordmenn.

Du tar dessverre også feil på et par punkter. Å hevde at ingen nordmann ville finne på å si "Ville du være så snill å sende meg smøret"! er tull. Akkurat den uttrykksformen har jeg og de fleste av mine bekjente brukt like ofte som "Kan du sende smøret over?"

Jeg har forøvrig også hørt varianten med "Schickst du mir bitte die Butter?" her i Tyskland - uten at jeg mener at det gjør tyskere mindre høflige fordi de unnlater å si "Würdest Du mir bitte.. " .

Du har ovenfor sagt at mange idiomer sier omtrent det samme, og at det som regel er fullt mulig å uttrykke tilnærmet det samme på et annet språk med helt andre ord.

La oss holde oss til det - og la oss fortsatt være høflige mot hverandre. Å gå rundt å irritere seg så fryktelig ødelegger jo bare humøret.

Ha en fin dag!
Karin

[Julia]

Uffda, har jeg irritert meg? Det var helt nytt for meg... Jeg har det helt fint . Men er dypt uenig i at tysk er det samme som uhøflig. Jeg vil t.o.m. påstå at påsatt høflighet er mye verre enn åpen direkthet (det er fortsatt et steg videre fra direkthet til uhøflighet ).

Jeg har også lyst å påpeke at "streng formalitet" absolutt kan være høflig - veldig høflig, til og med! Og jeg er heller ikke enig at det å kalle ting ved navn er det samme som å fornærme noen. Det er VELDIG viktig å kunne skille mellom person og sak For å fornærme noen måtte jeg ha angrepet vedkommende som person. Dette har jeg aldri snakket om.

Det er også mulig at nordmenn - som kjenner til tyske høflighetsfraser og den strenge, formelle omgangstonen som hersker her nede - også forventer at de samme tyskerne forholder seg til disse tillærte høflighetsnormene også når de snakker med nordmenn.

Den her skjønte jeg ikke. Hva vil du si med det? Selvfølgelig skal en snakke like høflig (eller "tillært høflig") med alle en omgås - uansett nasjonalitet! Kanskje det er på plass å være enda mer høflig eller vennlig med personer av utenlandsk opprinnelse?

[norgejenta]

Du har sagt at "Jeg som tysk er vant til å si ting rett ut - noe som ofte oppfattes som uhøflig i Norge."

Det ligger vel her alt sammen?

Jeg er enig i at det er viktig å skille person og sak, men like fullt går det fortsatt an å bruke et språk som ikke blir oppfattet som uhøflig. Å si ting rett ut er akkurat like legalt i Norge som i Tyskland - og blir også normalt sett gjort. Men - alt som blir sagt rett ut blir ikke alltid oppfattet som uhøflig - det er rett og slett forskjell på måten ting blir sagt på. Vi er jo forskjellige.

Når en person er klar over at han/hun kan ha en måte å si ting på som blir oppfattet som uhøflig, så bør vedkommende (du) kanskje uttrykke seg litt annerledes slik at det som sies ikke blir oppfattet som uhøflig.

Om du virkelig har gått og irritert deg over den norske talemåten vet jeg egentlig ikke - jeg forholder meg bare til dine egne ord; "noen ganger synes jeg den norske måten å "finsnakke" et problem på, er fryktelig irriterende". Det betyr for meg at du har vært irritert. ?

Jeg har aldri før ment og mener fortsatt ikke at tysk er det samme som uhøflig. At enkeltpersoner kan oppføre seg eller uttale seg slik at de blir oppfattet uhøflig av andre - det er noe helt annet. - og dem kjenner jeg foreløpig ikke.

Ha en fortsatt fin dag!
Karin

[Julia]

Vent litt, Karin, ikke at dette her blir helt feil.

Å si ting rett ut er akkurat like legalt i Norge som i Tyskland - og blir også normalt sett gjort.

Nei, Karin, akkurat her tar du feil. Nordmenn er myer mer varsom ovenfor kritikk, og når en ønsker å komme med kritikk, så er en nødt til å trå VELDIG varsomt her i Norge - noe som er en tydelig forskjell til Tyskland.

Du har sagt at "Jeg som tysk er vant til å si ting rett ut - noe som ofte oppfattes som uhøflig i Norge."

Det ligger ikke nødvendigvis her. Jeg har ikke sagt at jeg uttrykker meg uhøflig, jeg har bare sagt jeg er mer direkte enn Nordmenn pleier å være og at dette ofte oppfattes som uhøflig her til lands.

Der er akkurat der i denne nyansen, at forskjellen mellom de to landene tydeligvis ligger.

Og så var det ikke deg jeg siktet til i utgangspunktet heller, jeg siktet til henrik sin uttalelse om at norske studenter i Tyskland oppfatter Tyskerne som generelt uhøflig. Da har de antakeligvis ikke vært lenge nok i landet til å skille mellom språkbruken i de to landene, sier jeg da, fordi Tysk ikke nødvendigvis er så uhøflig som det - for en uvant Nordmann i Tyskland - kan virke. Det er også noen år siden jeg bodde i Tyskland, og selv om jeg er langt i fra gammel , så kan det hende dagens ungdomsspråk i Tyskland hat forandret seg siden min tid og har blitt røffere. Men nå er jo sutdentmiljøer noe for seg selv uansett, og jeg regner med at tonen mellom forskjellige studieretninger også er forskjellig. Kunstnere f.eks. har en annen "jargon" enn naturfaglere, medisinere eller ingenieurer.

forholder meg bare til dine egne ord; "noen ganger synes jeg den norske måten å "finsnakke" et problem på, er fryktelig irriterende"

Her har du egentlig et glimrende eksempel . Jeg sier rett ut at det irriterer meg noen ganger, men - jeg skulle kanskje heller sagt at jeg synes det er vanskelig å håndtere noen ganger eller noe sånt - akkurat det samme, bare veldig mer forsiktig og "høflig"? Du må ikke tro at jeg bare går her og irriterer meg - langt ifra!!! Jeg er absolutt lykkelig her, og med neon småting må man alltid lære seg å leve. Så ikke tillegg denne "irritasjonen" så mye vekt, det mente ikke jeg å gjøre heller! Og noen ganger er det faktisk greit å irritere seg litt, for så å være ferdig med problemet en gang for alle. Å blåse ut litt røyk, så er det over, istedet for å gå og gnage på det og aldri snakke ut om det.

[Doris]

[quote="Julia Nordmenn er myer mer varsom ovenfor kritikk, og når en ønsker å komme med kritikk, så er en nødt til å trå VELDIG varsomt her i Norge - noe som er en tydelig forskjell til Tyskland.
[/quote]

@ Julia og Karin Får jeg blande meg inn i deres private diskusjon?

Jeg er helt enig med Julia og opplever akkurat det som største forskjell mellom Norge og Tyskland. Ønkser en å komme med kritikk kan man ikke være varsom nok
Jeg trodde egentlig at jeg har en ganske varsom måte å ytre kritikk og ble i Tyskland også oppfattet sånn. Men etter at jeg var flyttet til Norge måtte jeg betale " lærepenger" : Kom jeg med noe som var i min forståelse veldig forsiktig kritikk ble det ofte oppfattet som ganske hardt. Og det i Nord Norge hvor Nordlendingene sier om seg selv at de er åpne og sier ting rett ut
Men men.... det går jo an å lære....
Med vennlig Hilsen fra Narvik
Doris

[gullfisken]

Hei alle sammen,

...men ikke i den forstand at man takker dem som har laget den,
men i den forstand at man takker generelt for at man har den.

Da jeg var liten ble jeg oppdratt til det også, og forklaringen for det ligger - helt riktig som Julia sa det - i at man takker for maten at man har overhodet fått den. Det hadde (har?) utelukkende en religiøs bakgrunn fordi man dermed egentlig takker Gud for maten.

Masse hilsen fra gullfiskdammen!

[Julia]

Hei Gullfisken,

om religiøs eller ikke, så synes jeg det helt greit å takke for maten, uansett hvem den takken da gjelder . Jeg synes ikke det er en selvfølge å ha god mat hver eneste dag, og at jeg har det, det er jeg takknemlig for.

Og jeg tror det norske "takk for maten" mener det samme, ellers ville man jo snakket til den som laget den direkte og sagt: "takk for at du laget maten".