Gratulerer med Benedict den 16.

[norgejenta]

Hei!
kanskje går det an å prøve en ny vri med tema "pave" eller beslektete tema?

Jeg regner med at vi her nede i Tyskland har vært og er mer opptatt av at den nyvalgte paven er tysk enn hva tilfellet er i Norge - - kanskje fordi det er relativt få katolikker i Norge i forhold til oss "andre" (luthersk-evangeliske").

Norge er forresten et ganske liberalt land hva religion angår - ytrings- og religionsfrihet er viktig. ... selv om alt selvfølgelig må holdes innenfor visse grenser (!) ... Det var vel også religionsfriheten som gjorde at imamen (eller hva de nå heter... ) i Oslo får (eller er det nå blitt til fikk?) rope ut sin fredagsbønn fra moskeen, og det var vel også derfor at satanistene da straks forlangte å få utøve sin religion i full offentlighet. Jeg husker ikke helt hvordan denne saken gikk?

Det er lett og fort gjort for folk fra den industrialiserte og vel-(ut)dannede verden å uttale seg med morsomheter eller overbærenhet og en "bedre-viten-mine" om små og eksotiske religioner - mens hvis det blir det satt spørsmålstegn ved ens egen religiøse overbevisning eller utslag av denne så blir saken straks en annen. Da kommer busta ut og man reagerer med for eksempel.. sensur. Kanskje er det riktig måte å gjøre det på? Kanskje bør det være slik? Eller.. er det kanskje ikke riktig likevel? Hvorfor tillater vi ingen ytringsfrihet hvis det går ut over egen religion?

Nåja- religionsfrihet og ytringsfrihet er evig tilbakevendende tema som blir betraktet som en selvfølgelighet i Norge - så lenge ingen blir fornærmet eller skadet av det. Det er et faktum at vi er forskjellige, også når det gjelder tro og overbevisning - og det må man jo kunne tolerere.

Det viktigste er og blir likevel at vi - uansett tema - prøver å få litt dybde i diskusjonene på forum på norsk. Det er viktig å benytte flere adjektiver og substantiver i språket slik at det blir rikt - og slik at tyskspråklige etterhvert kan prate med norskspråklige uten å havne opp i en flat diskusjon med bare kjedelig overflatespråk.

Og - til den som er redd for å "klabbe" på norsk her - tenk på oss stakkars norske som må forholde oss til tysk grammatikk og superlange setninger med komisk oppbygging!?!? DET er vanskelig det... men vi prøver likevel. Det må du som leser dette også gjøre.

Okei -
det var mitt lille sukk herfra på lørdagskvelden --
ha ei riktig fin helg, alle sammen!

Karin

[mcjobo]

Hei hei

det er jo riktig at dene nordmenene som skriver har i forumene har det vanskeliger med tysk en vi har dete med norsk. So vill jeg ogsa proeve a svare noen.

Jeg tenke ogsa at dette ny pave er noen det snaker om mer i tyskland en meneskerne gjoer det har i norge. Det er ikke virkelig noe jeg snakke om har i norge. Med kollegene mine har jag bare snakket om dette 1 gang og dette bare fordi jeg er ja tysk. So det sporte meg hva jeg tenke om den ny tysk pave.

Og det er jo ogsa riktik at nordmenene er veldig tolerant og kanske tenke seg det maa hver self finne ut hva han ville tror paa. Men jeg tenke jo ogsa at det er viktig aa huske var foreldrenes arv. Og det er jo kJeg tenkeristne verdier og kristne tenkemote. Jeg tenke det er veldig viktig. Jeg tenke nordmenene har forstaat det bedre en vi tyskerne har det fordi vi er jo fremdeles en kristen land med en rik arv!! Tenke bare paa Martin Luther eller noen andre menesker som han.

So jeg tenke det er en omrade med store forskelle mellom norge og tyskland. Og jeg tenke har er nordmenene bedre en vi tyskerne.

haa en god soendag
hilsen
mcjobo

[gullfisken]

Heisann,

kanskje går det an å prøve en ny vri med tema "pave" eller beslektete tema?

Innlegg som inneholder religiøse tema eller har med seksualitet å gjøre er vel ikke ønsket her i forumet. Du vet sikkert at forrige tråden som hadde et lignende tema er derfor blitt stengt. Gjerne ville jeg blitt med i denne nyåpnete tråden, men etter jeg har tenkt meg om en stund bestemte jeg meg for å avholde meg fra å diskutere denslags emner, spesielt her i denne delen av forumet (selv om jeg setter stort pris på dinne innlegg).

Det viktigste er og blir likevel at vi - uansett tema - prøver å få litt dybde i diskusjonene på forum på norsk. Det er viktig å benytte flere adjektiver og substantiver i språket slik at det blir rikt - og slik at tyskspråklige etterhvert kan prate med norskspråklige uten å havne opp i en flat diskusjon med bare kjedelig overflatespråk.

Du nevnte dette i et tidligere innlegg og jeg synes fortsatt du er vel rett i det, på denne måten bygger en jo mye lettere opp en bedre følelse for språket og tilegner seg etterhvert en større ordforråd. Så jeg vil prøve fra nå av å lage mine tekster mer farge- og ordrikt. Håper jeg kan holde tritt med, har for tiden ikke såå mye tid til overs for å kunne lese og skrive bestandig, men jeg vil prøve å klare dette, liksom.

Og - til den som er redd for å "klabbe" på norsk her - tenk på oss stakkars norske som må forholde oss til tysk grammatikk og superlange setninger med komisk oppbygging!?!? DET er vanskelig det...

DETTE kan jeg virkelig forestille meg! Nylig hadde jeg vært i en stor bokandling her i byen og tilfeldigvis fikk jeg øye på noen kjempestore Duden-bøker. Det var fristende å slå opp en og lese litt, og så satte jeg i gang og bladde meg gjennom forskjellige avsnitt med tyske grammatikk, og med en gang visste jeg hvorfor det sies at det er såpass vanskelig å lære seg tysk. Men du har jo også muligheten å spørre oss tyskerne om ditt og datt dersom du trenger litt hjelp og nærmere forklaringer, det er jo også flest deg som gjør oss/meg oppmerksom på det som kan gjøres bedre på norsk og hvor jeg/vi tok feil. Jeg er slett ikke redd for å få henvist til hva som stemmer ikke med min norsk, også her i forumets offentligheten, så får leserne muligheten å lære av mine feil også.

men vi prøver likevel. Det må du som leser dette også gjøre.

Helt riktig, sånn er det engang.

Ha en fortsatt fin kveld du og!

Masse hilsen fra gullfiskdammen!

[Menneskejerven]

Nå er det blitt en spennende og til dels dypsinnig diskusjon igjen i denne spalten, håper bare vi får lov til å fortsette.

Karins ord likte jeg spesielt godt, ikke minst fordi hun ser tingene nøytralt, objektivt, men allikevel kritisk. Jeg har lyst til å spørre deg Karin om du, som har både norsk og tysk bakgrunn idenne saken, også oppfatter en veldig stor kontrast i begge landene når det gjelder pavefiguren generelt? Ellers så tenker nordmenn og tyskere stort sett ganske like synes jeg, men her er forskjellen virkelig stor. Hvorfor??? Klart har det med det å gjøre at den katolske kirke spiller en mye større rolle her nede, men jeg synes selv de ikke troende i Tyskland omtaler paven – både Johannes Paul II og Benedikt XVI – på en mye positivere måte enn de fleste nordmenn. Tv-overføringene rundt den forrige pavens bortgang var utrolig varme og verdige hos oss, mens jeg oppdaget til dels bare likegyldighet når jeg studerte norske nettaviser i disse ukene. Inntrykkene jeg fikk i samtalene med mine norske venner var akkurat de samme. Klart må vi se paven kritisk her i Tyskland også, de erkekonservative reglene rundt seksualitet og kvinnenes rolle i kirken er ikke tidsmessige, nei. Klart må de fordømmes! Men hvis vi ikke forholder oss etter disse prinsippene, så havner vi i hvert fall ikke i fengslet. Nei, hvorfor må pavefiguren nesten diskuteres som når antiroyalister kjemper for å avskaffe monarkiet? Kan paven ikke sees som en ærlig, menneskenær og ganske innflytelsesrik fredspolitikker i Norge også? Epoken når den katolske kirke skapet krig og frykt er jo over for lengst. Rollen som et viktig og respektert fredsmenneske er jo ikke å undervurdere i dagens verden.

Engelske aviser skriver enda verre om dette selvfølgelig. Det er jo håpløst å fremheve den nåværende pavens tid i „Hitler-Jugend“ om og om igjen. Alle var med i denne organisasjonen, sier de gamle, om de ville eller ikke. Men folk i gaten snakker helt annerledes om Bendikt XVI., på en positv måte faktisk.

Nei, jeg vil på ingen måte fordømme den norske holdning overfor paven og den katolske kirken generelt. Det ville bare interessere meg så mye hvorfor det tilsynelatende finnes så få positive aspekter i pavefiguren der oppe?

[norgejenta]

@menneskejerven
Når det gjelder paven som overhode for en kirke så er det noe som kanskje er litt fremmed for de fleste nordmenn. Vi blir faktisk fra fødselen av direkte medlem av statskirken - og den er som kjent ikke katolsk i Norge - så kanskje blir da pavefiguren litt fremmed for oss nordmenn. Og det man ikke har noen særlig nærhet til vil kanskje lett bli omtalt litt mer "overfladisk" enn det en person med katolsk tilhørighet ville gjort.
For meg i en relativt stor by som Trondheim (145.000 innb.) var den katolske kirken noe fremmed og mystisk - et sted hvor ingen av mine bekjente ville "drømme" om å besøke. Rett og slett fordi tilhørigheten manglet. Jeg har også hørt av bekjente på min alder her i Tyskland at de som katolske barn ikke fikk lov til å omgås barn av familier som tilhørte den evangeliske kirken. Spør ikke meg hvorfor...
Jeg tror rett og slett at vi bare må godta at selv om den store lovprisingen og mediedekningen kanskje mangler i Norge så betyr det ikke dermed at nordmenn ikke respekterer den katolske kirkelyden - vi har bare ikke "evnen" til å se hva det dreier seg om - for vi vet ikke hva det er. Og sånn er det vel med det meste, tenker jeg - der hvor kunnskapen mangler, der mangler også interessen.

Vi registrerer at den katolske verden har fått et nytt overhode, - og vi går i vår egen kirke nå som tidligere til jul og til bryllup, dåp og begravelser.. Sånn er det bare, dessverre.

Ha en riktig fin dag!

Karin

[Digital Punk]

Benedikt XVI ble til og med titulert som "Rottweiler-pave" (bare se etter "Guds Rottweiler" som tittel) som enhver kunne lese i f.eks. Dagbladet forrige uke. Selvfølgelig gjenspeiler artikkelen hovedsakelig oppfatningen av dens forfatter (eller kanskje redaksjonen), men etter ha sett sammenlignbare artikler i forskjellige utenlandske aviser lurer jeg på hva som star sannelig bak at paven ansees som en såpass negativ person.
Hvis jeg ser nøye etter får jeg stadig mer inntrykket at dette alt skjer fordi de fleste helt tydeligvis forventet at de får en yngre, mer progressive pave som åpner den katolske kirken f.eks. for homofile og kvinner også, og etter at det omsider er bare blitt en 78 år gammel og konservativ tenkende tysker, så var de rett og slett på stor grad skuffet, og det er derfor de nå snakker vondt om paven og prøver å skade anseelsen hans ved å trekke fram sånne gamle ting som Ratzingers medlemskap i nazi-tysklands Hitlerjugend. Jeg er imidlertid nokså sikker at det er også misunnelse som spiller en avgjørende rolle i hvorfor paven til dels har fått så hard og unrettferdig kritikk kloden rundt.

[norgejenta]

Benedikt XVI ble til og med titulert som "Rottweiler-pave" .... paven ansees som en såpass negativ person.. en 78 år gammel og konservativ tenkende tysker.. snakker vondt om paven og prøver å skade anseelsen hans ........... misunnelse som spiller en avgjørende rolle i hvorfor paven til dels har fått så hard og unrettferdig kritikk kloden rundt.

Her var det mye negativt ja. Er alt tatt rett ut av lufta - eller kan det ha noen berettighet? Jeg vet det ikke - og det interesserer meg egentlig ikke.

Hvorfor noen i det hele tatt får klengenavn som dette er meg et mysterium ... men det er vel noen assosiasjoner som ligger til grunn. At noen "anses" som negativ eller positiv kommer sjelden uten grunn - det ligger oftest noe i fortiden som angir at personen i overveiende grad er negativt eller positivt innstilt til det som allmenheten betegner som viktige samfunnstema.

Det er i alles interesse å få vite hvilken bakgrunn en ledende person har - og til det har vi blant annet mediedekningen. Ytringsfrihet er en flott ting!

At man gjennom et langt liv skal måtte lide for dumheter som er begått i ungdommen finner jeg derimot er feil. At noen i voksen og moden alder har en innstilling som er konservativ (bevarende) er i seg selv heller ikke så galt - det blir bare galt når det hindrer en rettferdig fordeling av goder eller rettigheter.

Det er vel ingen saklig grunn til at menn ikke skulle ha samme rettigheter som kvinner... eller omvendt?!?!? Det være seg deltakelse i offentlige og kirkelige aktiviteter, parforhold, skilsmisse og/eller ekteskap, svangerskapsavbrudd osv. osv..

Hvis den katolske verden er fornøyd med sitt overhode så er vel det det viktigste. Hvis ikke - så kommer det en ny sjanse innenfor et tiår eller to til å gjøre et nytt og riktigere valg.

Ha en fin dag!
Karin

[Digital Punk]

Hei Karin, du knytter her sammen to begreper som etter min mening har ingenting å gjøre med hverandre, nemlig mediene og ytringsfrihet. Nå om dagen blir mediene (dessverre!) altfor mye brukt til å overlesse folket med altfor kortvarige reportasjer og sendinger som er bare lagt for et eneste formål: å øve innflytelsen på vår evne å lage oss en egen, unik mening om hva som skjer ute i verden. Man behøver ikke lenger bruke tid til å tenke selv, det er jo mye enklere å overta akkurat denne meningen vi får levert på sølv brett hver dag.

Så hvordan kan mediene bidra til at enhver kan ytre seg fritt? Vet ikke om man får store sjanser til å bruke mediene når man ikke stemmer overens med det offentlige synet som står for nøyaktig fastsatte skikker og verdier, som du har allerede betegnet med "viktige sammfunnstema".

Det er helt uforståelig for meg hvorfor så mange lesere av de nevnte avisene tar disse dårlig etterforskete artiklene på alvor...

Selvfølgelig skulle både menn og kvinner ha samme rettigheter, og jeg beklager det på høy grad at det er ikke tilfellet overalt på verden, ikke bare i sammenheng med den katolske kirken. Hvis den skal ikke vise seg mer imøtekommende når det gjelder likestilling, så har man jo fremdeles muligheten til å si opp sin medlemskap. Det er nettopp dette jeg ville gjøre hvis det ville ramme meg. Hvorfor betale avgifter hver måned og har samtidig ingen rett til å bli fullverdig medlem? Nei, hvis jeg var kvinne ville jeg sagt opp siden lenge.

[Menneskejerven]

Hei igjen Karin!

Tusen takk for interessante, forklarende ord. Jeg forstår hva du forsøker å si meg og er jo enig i tankene. Du har selvfølgelig også bare rett når du nevner og kritiserer de erkekonservative og litt ensidige katolske tenkemønster som riktignok bare fastholdes av gjennom „de gamle“ som har jo makten til å bestemme.

Selv forsøker jeg å forestille meg et overhode i et trosamfunn som er like eller enda mer fremmed for meg selv, la oss si han som leder den buddhistiske verden. Tenk bare dette overhodet gjør en like stor politisk innsats (som Johannes Paul II altså) når det gjelder fred og menneskerettigheter verden rundt, ja, la oss si han er med på å avslutte en „kald krig“ f.eks. i Øst-Asia eller han klarer å gjenforene to fiendtlige land der borte. En slik leder ville nok få min største respekt, jeg ville på en måte forære han (den fremmede religionen til tross) og jeg ville nok savne han stort når han går bort.

Hvorfor føler så få nordmenn noe lignende i sammenheng med det som skjedde gjennom de siste 4 ukene? Bedømmes en pave bare etter de kirkelige fortjenstene – i så fall ville jeg som medlem av den norske statskirken se han veldig overfladisk også, ja. Men hvorfor anses hans politiske virksomhet som egentlig angår hele Europa så blekt hos dere?

Som sagt dette er ikke noen kritikk. Jeg forsøker bare å forstå hvordan dere nordmenn føler og tenker, for ellers deler jeg nesten alle norske interesser og tenkemønster egentlig...

Hilsen Menneskejerven

[Jo]

Hallo!

Hm ... Jeg trodde dette temaet var lagt dødt, men åpenbart ikke ...

La meg kommentere et par-tre ting ved det ovenfor uttalte:

1)

"Nåja- religionsfrihet og ytringsfrihet er evig tilbakevendende tema som blir betraktet som en selvfølgelighet i Norge - så lenge ingen blir fornærmet eller skadet av det."

Jeg synes kanskje det var en litt tynn definisjon av hva ytringsfrihet innebærer. Selv føler jeg meg ofte veldig fornærmet, på dypt personlig plan, over en del ting fundamentalistiske kristne sier. Jeg ville likevel aldri drømt om å påstå at det burde være forbudt å ytre det de gjør. Men du har rett i at den norske ytringsfriheten er veldig vid. (Det foreligger bare én dom i nyere tid, nemlig den mot Jack-Erik Kjuus og hans koselige parti Hvit valgallianse; en dom jeg forøvrig mener er gal, og som så vidt jeg har forstått, ikke hadde blitt ilagt hadde rettssaken vært ført i dag.)

2)

Når det gjelder Norge og katolisismen: Jeg har, tro det eller ei, ofte ment at nordmenn har altfor mange fordommer mot katolikker. Disse grunner for en stor del i den, i alle fall tidligere, veldig lutherske og ensporete kristendomsundervisningen i skoleverket. Jeg synes derimot at det er helt på sin plass å kritisere den katolske KIRKEN og de grusomme standpunktene de står for i en del saker. Og, ja, jeg mener at dette også bør gjøres i forbindelse med innsettingen av en ny pave. Så kan man selvsagt innvende at

"Nei, hvorfor må pavefiguren nesten diskuteres som når antiroyalister kjemper for å avskaffe monarkiet? Kan paven ikke sees som en ærlig, menneskenær og ganske innflytelsesrik fredspolitikker i Norge også? Epoken når den katolske kirke skapet krig og frykt er jo over for lengst. Rollen som et viktig og respektert fredsmenneske er jo ikke å undervurdere i dagens verden. "

Men det er fler problemer forbundet med dette utsagnet. For det første halter sammenlikningen med monarkiet noe. (Og, for all del, monarkiet kan man gjerne også diskutere, men kanskje ikke i denne tråden ...) Hvis en representant fra kongehuset hadde funnet på å ytre seg bare antydningsvis som paven gjør om en del spørsmål, hadde Norge veldig fort blitt en republikk. Poenget er jo at monarkiet, i motsetning til paveinstitusjonen, er upolitisk. For det annet er det vel neppe sånn at den katolske kirken er uten innflytelse i dagens samfunn. Særlig i mange land i Afrika med HIV/Aids, såvel som i Latinamerika, er den katolske kirkes innflytelse ikke liten. For det tredje har vi jo igjen spørsmålet om i hvilken grad gode gjerninger på ett område veier opp for fryktelige gjerninger på andre. Sannsynligvis er det lettere å hevde for dem som ikke blir berørt av de dårlige gjerningene selv.

3)

Så er jeg helt enig i alle dem som har trukket frem medienes stadige behov for å komme med "spark" mot Tyskland og betjene seg av gamle fordommer mot tyskere. Her er det nå virkelig nok av annet grums å ta tak i enn dette. Men når det antydes at her skal foreligge en eller annen konspirasjon fra de norske medienes side, ja, så forekommer det meg vel som litt søkt. Norske medier er generelt sett dumme (Men det finnes unntak.);å tilskrive dem noen bevisst holdning om å sverte den katolske kirken, ville være å overvurdere dem.

4)

Kort sagt mener jeg forskjellen i mediedekningen har to årsaker: For det første er katolisismen i Norge noe litt eksotisk og noe det er mange fordommer imot i utgangspunktet. For det annet ligger det vel også en humanisme bak det hele, noe som jeg anser for, også i den dumme delen av medielandskapet, å være en positiv egenskap. Her blir ikke mennesker som tråkkes på av kirken(s holdninger) glemt.

[Jo]

Vel .. Og så bare MÅ jeg skrive et innlegg til slik at jeg ikke må legge meg i vissheten om å ha skrevet 13 innlegg. (grøss)

[norgejenta]

@Digital Punk: du skriver: [to begreper som etter min mening har ingenting å gjøre med hverandre, nemlig mediene og ytringsfrihet. Nå om dagen blir mediene (dessverre!) altfor mye brukt til å overlesse folket med altfor kortvarige reportasjer og sendinger som er bare lagt for et eneste formål: å øve innflytelsen på vår evne å lage oss en egen, unik mening om hva som skjer ute i verden. Man behøver ikke lenger bruke tid til å tenke selv, det er jo mye enklere å overta akkurat denne meningen vi får levert på sølv brett hver dag.]

For det første:
Jeg tror kanskje at en journalist ville ha vært ganske så uenig med deg i denne generaliseringen, men som utgangspunkt for en diskusjon om menings- og ytringsfrihet er det bra - uten litt provokativ meningsytring blir det ofte litt kjedelig.

Jeg for min del har gjort meg noen tanker rundt ditt innlegg, og stiller deg følgende små kommentarer og spørsmål tilgjengelig:

Gjennom medier som radio, TV, tidsskrifter, aviser, bøker og internet/WWW/foredragsholder får du din kunnskap tilført som informasjon. Denne informasjonsstrømmen er selvsagt preget av den som har ytret den (det er vanskelig å være 100% nøytral så lenge du ikke kjenner ditt publikum), og så lenge du lever i et fritt samfunn med fri tilgang til informasjonsstrømmer og med frihet til å ytre deg, kan du velge å 1)være enig i den og ytre deg om det eller la det være, - eller 2) ikke være enig i den og ytre deg om det eller la det være, - eller 3) du kan velge å lytte, observere og ta det til etterretning at "noen" har denne meningen - og ytre deg om det eller la det være.

Du kan også velge å la være å "tenke selv" (=reflektere over dette?) fordi du tar det enkelt og ganske enkelt adopterer en eller annen sin mening om noe.... men ikke glem; å la være å velge er også et valg.

Eller - og her kommer den frie tankes genialitet: du kan velge å innhente så mye informasjon som mulig eller ønskelig og ut i fra dette igjen forme din egen mening over dette temaet. Din egen mening vil naturligvis være farget av det du fra barnsbein av eller gjennom livet og din kontakt med medier/foreldre/lærere/mentorer/kolleger/venner/osv.. har lært er riktig eller galt, interessant eller "helt bak mål".

Hvordan du så forholder deg til det som i forhold til dine egne oppfatninger er "avvikende" meninger vil være avhengig av din toleranse; aksepterer du at noen har denne meningen eller finner du at det er uakseptabelt? Og hvordan ytrer du i så fall dette? Må du skrike opp og hyle over urettferdighet eller feiltolking eller skriver et harmdirrende innlegg til avisen, - eller humrer du litt for deg selv og rister på hodet .. "at det går an...!" - eller finner du det interessant at noen har slik en mening og lurer på hvordan noen kan ha en slik mening?

For det andre:
I dag får et gjennomsnittsmenneske (i et velutviklet og industrialisert samfunn) i løpet av én eneste dag tilført mer (ny) informasjon enn det for 100 år siden gjennom et helt liv fikk tilført. Det skal noe til å forholde seg til det!

Desto større er da også muligheten til å (videre)utvikle sitt kunnskapsnivå innenfor forskjellige tema og emner. Hvordan og hvorfra man innhenter denne informasjonen er nesten 100% valgfritt - det avhenger av din tilgang til disse mediene; internet, internasjonale aviser, lokalaviser, ordforråd, intelligens osv..

Du kan eksempelvis velge aviser som VG eller Aftenposten - eller du kan velge Fruehstuecksfernsehen i Sat.1 eller Morgenmagazin i Das Erste, alle er medier som har samme uttrykksform - men som likevel er ganske forskjellig når det gjelder type innhold, dybde og lengde på innhold og ikke minst seriøsitet.

Valg av innhold som blir ytret henger selvfølgelig sammen med hvilket publikum og målgrupper man ønsker å treffe - og ikke nødvendigvis sammen med det som du eller jeg ville ha ønsket oss. Derfor må hver enkelt søke og lete til han/hun finner det som er interessant for seg - og interesse vekker som kjent alt det som bejaer det du selv står for eller søker etter - eller det som reiser en provokativ liten pekefinger mot det du selv står for eller søker etter.

Skal du altså sikre muligheten din til å ytre deg fritt må du finne de mediene som stemmer overens med dine egne nøyaktig fastsatte skikker og verdier, altså dine egne "viktige sammfunnstema" - og som henvender seg til den omtrentlig samme målgruppen.

@alle: Jeg kan med min beste vilje ikke generalisere og fortelle hvorfor "nordmenn" mener sånn og sånn om katolisme og andre store religioner - jeg kan bare ut fra egne oppfatninger si noe om det.

Skulle man gå nøye inn på for eksempel verdensreligioner og "underordener" av disse og så diskutere disse trosretninger og etikk i forhold til hverandre så burde man kanskje først lese både Koranen og Bibelen pluss alle skrifter som utdyper disse. Og det orker jeg ikke.

Derfor forholder jeg meg til det som offentlige medier og det som andre mener og sier om dette og hint - og så gjør jeg meg opp noen meninger om dette som jeg kanskje også da videreformidler - som for eksempel her i dette forumet hvor vi akkurat nå øver oss på norsk.

Ha en super dag!

Karin

[Digital Punk]

Hei Karin, takk for dine omfattende og presise utredninger som jeg i det store og heler er ganske enig i. Men det er to poeng jeg finner er svært viktige og mener derfor skal tas opp igjen.

Du skriver at meningsdanning er blant annet påvirket av alt man har lært er riktig eller galt, og akkurat der ligger hunden begravet. Prefabrikerte forholdsregler og visdommer blir altfor ofte altfor lett overtatt uten at de får en nærmere revisjon om de er virkelig korrekte både med henblikk på sannhetsinnhold, seriøsitet og rimelighet. Denne effekten er også avhengig av forskjellige faktorer og omstendigheter som spiller en avgjørende rolle i hvordan information blir forarbeidet. Særlig påfallende er det i barnsalderen; man er avhengig av sine foreldre og er tvunget til å tro alt de sier på en viss grad, og mange (men ikke alle) mennesker overtar slike holdningsmønstre senere i voksenalder. Er man jo vant til det fra den tiden da man var barn. Nå om dagen da man blir overlesset med alle typens informasjon skjer det usannsynligvis fort at det ene eller andre trenger seg inn i hodet sitt uten at man har etterspurt eller prøvd det og tenkt seg om en stund. Tid er jo så kostbart nå til dags og det er alltid få av. Da er det lett mulig at vi blir et offer av den stadig høyere informasjonsflommen, og vi blir nødt til å velge og filtrere ut akkurat disse informasjoner som er ikke viktig for oss (og det finnes ganske mye av, etter min mening, nesten opp til 90%).

Det andre punktet fortsetter nettopp her på dette stedet, du nevnte det allerede: i løpet av en eneste dag strømmer mer informasjon gjennom oss enn det var tilfellet for 100 år siden når man betraktet hele livet på denne tiden. Kjenner dere Tor Åre Bringsværds novelle Mannen som samlet på 01. september 1972? For noen uker siden ble jeg oppmerksom på denne historien da jeg leste om det i en veldig interessant bok. Så jeg skaffet meg teksten. Historien handler om en mann som en dag erkjenner at det finnes altfor mye informasjon i verden. Uansett hvordan bærer seg ad, vil han umulig være istand til å skaffe seg kunnskap om alt. Derfor tar han en beslutning. Han skal i det minste få full oversikt over denne dagen, som er altså den første september 1972. Så kan det være med resten, liksom. Han bretter opp ermene og setter i gang. Kjøper alt av norske og skandinaviske aviser, bestiller opptak av radiosendinger, går videre til aviser og andre publikasjoner utgitt på fremmede språk, og etterhvert innser han at han må gå på språkkurs. Historien ender sørgelig. Etter flere års innsamlingsarbeid oppstår det brann i vår helts leilighet, som nå er fylt til randen av stoff om første september 1972. Selv havner han på sykehus, men hans usammenhengende tirader om president Nixon og Muenchen-OL gjør at pleiepersonalet betrakter ham som en farlig sinnssyk.

Når det gjelder avisartiklene er det helt tydelig at de blir stadig kortere og derfor innebærer stadig mer overfladiske informasjoner. Det er ikke lenger viktig at en sak blir grundig etterforsket, det er mye viktigere at tilbudet blir stadig mer aktuelt. Bare se på nettavisene: jo oftere de blir oppdatert, dess bedre renomme får de. Visste dere at en gjennomsnittlig leser av Nettavisen (DEN Nettavisen, Norges eneste avisen som ikke finnes som papirutgave) er innom bare i 45 sec. per gang? Utrolig, men sant. Hastighet og overfladiskhet avløser nøyaktighet og grundighet.

Ha det riktig bra alle sammen!

[henrik]

Jeg er glad for at denne debatten er tatt opp.

Menneskejerven,

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i din beskrivelse av nordmenns forhold til paven og den katolske kirke. Dekningen av Johannes Paul IIs bortgang var også i Norge preget av stor respekt og ble viet veldig mye oppmerksomhet. Det dominerte nyhetsbildet i lange tider og paven ble priset opp i skyene av de fleste medier (med rette, etter min mening). Pavens begravelse ble overført i sin helhet i rikskringkastingen, noe som ikke har skjedd før.

Som luthersk land har katolisismen en stund (men kanskje mest i det 19. århundre) vært uglesett i Norge, men jeg tror dette spiller liten rolle idag. Norge er faktisk det eneste skandinaviske land som virkelig motsatte seg den lutherske reformasjonen og ønsket å holde fast på katolisismen (katolsk praksis er kjent i Norge frem til det 18. århundre), og mange nordmenn opplever nok katolisismen idag som veldig fascinerende, i en tid der vår egen lutherske kirke fremstår som stadig mer utvannet.

Når det gjelder Benedikt XVI: Personlig ble jeg veldig glad over valget av Ratzinger til ny pave. Jeg har beundret Ratzinger lenge før JP2s død, ikke på grunn av hans nasjonalitet, men på grunn av hans klare teologiske standpunkter og brilliante intellekt. Jeg tror også det vil være veldig gunstig for Tyskland med en ny tysk pave, og at det er viktig for den katolske kirkes (og kristendommen i det hele tatt) posisjon i Europa at paven forblir en europeer.


Henrik

[Menneskejerven]

@ Henrik

Det var et interessant innslag fra din side, tusen takk.

Nei, jeg vil ikke direkte påstå at Johannes Paul II`s fikk for LITE mediaomtale i Norge, bare måten HVORDAN avisene skrev om det hele var ganske forskjellig over de to landene våre. Jeg kan bare bedømme og sammenligne hva som ble skrevet i avisene, IKKE tv-rapportene fordi jeg – bortsett fra TV2 på pc`en (i dårlig kvalitet!) – ikke har tilgang til norsk tv her nede. Mens norske aviser skrev og rapporterte forholdsvis nøytralt, kanskje med en viss tendens til det sensasjonelle, oppdaget jeg utelukkende varme, nesten sørgende ord i samtlige tyske media. Mennesket Karól Woityla ble bare hyllet egentlig, „en århundrepave“, ble han gjerne kalt om og om igjen. Tilsvarende holdning oppdaget jeg i samtalene med mine hvs. norske og tyske venner. Mens tyskerne savnet dette store fredsmennesket med det samme, sa nordmennene paven selv var på en måte okay kanskje, men den katolske kirke er både utenfor og erkekonservativ, og dette har Johannes Paul II en stor del av æren til. De har ikke urett selvfølgelig, men jeg synes her må vi skjelne mellom personligheten og kirken generelt. Mange likte å komme med ekstremreligiøse eksempler også, men jeg synes ikke katolisismen er en ekstremreligion i det hele tatt.

Når det gjelder Benedict XVI. så er jeg bare enig i det du skriver. Selv liker jeg også å fremheve intelligensen og kunnskapsrikdommen hans. Først gjorde jeg meg noen tanker om om han kanskje kunne være litt arrogant og folkefjern, men han har jo bevist det motsatte for lengst. Han er nesten FOR populær i enkelte distrikter her i landet allerede. Jeg vet ikke om du har fått med at en 21 år gammel tysker tilfeldigvis hadde kjøpt bilen denne paven tidligere hadde kjørt, en VW Golf, 99-modell. Han fikk idéen til å gjøre penger ut av denne tilfeldigheten og satte bilen på auksjonssiden „e-bay“. „Suksessen“ er bare fenomenal! Selv hadde han betalt 10.000,- € for Golf`en som har kjørt 75.000 km allerede, etter bare én uke får han tilbudt hele 130.000,- € for den. Sinnsykt egentlig. Og internettsiden har utover det slått samtlige rekorder: Hele 6,3 millioner klikk kunne registreres etter denne ene uken...

Ha en fortsatt god kristi himmelfartsdag.