von Lavskriken » Do, 22. Dez 2005, 16:26
Hei, Dagros!
Vi skrev om tvangsnevrosen. Da vil jeg gjerne skrive noe mer om det. Du spør, om det betyr at alle tyskere ble dressert for tidlig å bli tørre. Jeg synes at det er en liten sannhet i denne saken! Visstnok reagerer ikke alle mennesker slik, at de må få en tvangsnevrose etter en altfor tidlig oppdragelse til renheten. Men sjansen er stor!
Dengang, da vi bodde i rekkehuset med naboen som måtte skylle alle vinglasser fordi hun fryktet at det kunne komme uventet besøk, dengang hadde vi en stor hage ved huset. Min kone og jeg syntes det hadde kanskje vært bra å dyrke noe i hagen. Så spurte jeg husverten og han sa, at vi bare skulle gjøre det. Jeg hadde visstnok ingen erfaring med arbeide i hagen. Så gravet jeg en seng i hagen og sådde radiser, gulrøtter og erter. Dessuten fant jeg en liten vildjordbærplant som jeg plantet mitt i mellom. Sengen ble litt skjev, men jeg var tilfreds med den. Naboen sto ved gjerdet og bare ristet med hodet: Slik en skjev seng! Og så mye ugress imellom! Hun viste meg, at hun slo en nål i jorden, målte 2 meter med målestokken, slo en annen nål i jorden der, spente en tråd. Slik ble sengekanten helt rett. Dessuten sa hun at man måtte bruke mye gjødsel, fordi jorden var bare dårlig. Dette gjorde ikke jeg. Seinere om sommeren høstet jeg store radiser med god smak. Men naboen hadde bitte små radiser som ikke smakte godt.
I selve hagen hadde vi en kompostkasse. Der kastet vi allslags bio-avfall som det fantes i kjøkkenet: Visne blad av salaten, skreller av poteter, epler, gulrøtter og agurker, brukte blad av teen, osv. En gang oppdaget vi at det grodde noe grønt i kompostkassen. Vi viste det til naboen. Men hun sa at dette bare var ugress, og vi skulle bare rive det vekk. Men vi lot planten stå. Den ble større og større, og etterhvert la vi merke til at dette måtte være en potet-plant. Min kone husket at hun engang hadde funnet en liten grønn potet blant de andre poteter. Hun hadde lest at man ikke skulle spise de grønne poteter, fordi de var giftige pga for mye solanin. Så hadde hun bare kastet den på kompostkassen og seinere glemt den. Det ble en riktig liten busk på kompost-kassen. Om høsten visnet den bare bort. Så begynte vi å grave i kompostkassen og fant en kjempestor, lysebrun potet. Vi viste den til naboen, men hun mente, vi skulle bare kaste den bort, fordi den hadde ikke ligget i ordentlig jord, men bare i avfallhaugen. Men vi kokte denne poteten som veiet mer enn 500 g og spiste den til middag. Det var bare en eneste potet som var nok for hele familien. Og den smakte aldeles mildt og godt! Vi har seinere prøvd det igjen med å stikke grønne poteter i kompostkassen, men vi aldri igjen høstet en så aldeles bra og stor potet!
Hilsen. Lavskriken