von Lavskriken » Sa, 14. Jan 2006, 17:48
Ja, Ordnung muss sein!
I 1999 har jeg reist til Norge og blant annet besøkt Trondheim. I en bokhandel kjøpte jeg flere norske bøker. Ved kassen spurte jeg damen om det kanskje var mulig å bestille bøker fra Tyskland seinere. Hun tilstemte meg og gav meg et lite kort med alle dater som jeg skulle bruke i den fall.
I januar 2000 skrev jeg et brev til denne bokhandelen og bestillte flere bøker. 4 uker seinere leverte postbetjenten en stor pakke fra Trondheim. Selvfølgelig måtte jeg betale toll for den. Da jeg åpnet pakken, fant jeg de fleste bøker som jeg hadde bestillt. En liten del av dem kunne ikke leveres. Men det fantes ingen regning. Så ringde jeg til Trondheim og spurte etter den. Jeg skulle bare vente, regningen kommer med ekstra brev, fikk jeg beskjed. Den 14. februar kom brevet med regningen. I tillegg til regningen fant jeg en bankformular for bankanvisningen, som man ikke kan benytte i Tyskland. Den 16. februar gikk jeg til banken og ga oppdrag til bankanvisningen. Beløpet skulle være ankommet i Trondheim seinest den 1. mars. Jeg spurte bankbetjenten som hjalp meg å ordne alt med utenlands anvisningen, om beløpet ville ankomme der i rett tid. Han visste det ikke og anbefalte at jeg skulle ringe.
Den 1. mars 2000 ringde jeg ved bokhandelen og spurte om pengerne var ankommet. Men nei, de var ikke enda ankommet. Damen anbefalte meg, jeg skulle bare vente og kanskje ringe engang til en uke seinere. Pengerne ville da sikkert være tilstede. Så ringde jeg igjen den 8. mars. Men nei! Pengerne var ikke enda ankommet. Men jeg skulle bare ta det med ro og ringe igjen en uke seinere. Jeg ringde den 15. mars: Ingen penger! Jeg ringde den 22. mars: Nei, ingen penger enda! Jeg ringde den 29. mars: Nei, fremdeles ingen penger. Nå bad meg damen å gå til banken og la den sende et bevis at pengerne virkelig var blitt anvist. Dette gjorde jeg. Damen på den tyske banken sa til meg, at pengerne hadde gått sin vei så langt som hun kunne følge dette. Hun visste ikke, hvilken vei de hadde tatt seinere. I alle fall skrev hun en kopi av anvisningen, fordi den originale kopien kunne nesten ikke leses. Den sendte hun med faks til Trondheim.
Den 8. april ringde jeg igjen til bokhandelen i Trondheim. Ja, de hadde overtatt faksen fra min bank, men pengerne var fremdeles ikke enda ankommet. Jeg forsto absolutt ingenting. En uke seinere ringde meg min kone på jobben: Jeg skulle ringe til Trondheim nå, en dame hadde ringt til meg hjemme, men kona forsto ikke norsk. Så ringde jeg til Trondheim og fikk beskjed at pengerne endelig var ankommet nå. Alt var i orden nå. Fint, sa jeg, og når har De overtatt mine penger? spurte jeg. De var blitt bokført på den norske banken den 17. februar, altså nettopp en dag etterat jeg hadde gitt oppdrag til anvisningen i Tyskland. Men den norske banken hadde ikke gitt noen informasjon om dette til bokhandelen!
Jeg var glad for at mine penger hadde funnet sin vei! Men noe sånt hadde man aldri opplevd i Tyskland. Hadde da pengerne ikke blitt bokført i rett tid, så hadde bokhandelen allerede truet med retten!
Noen dager seinere fikk jeg et brev fra den tyske banken: Siden jeg hadde spurt etter hvor pengerne var blitt av, hadde man gitt i oppdrag til etterforskning etter disse penger. Man hadde funnet, at alt hadde gått sin riktige gang. Men derfor måtte jeg betale en ekstra avgift av 30,- DM. Dette har altså vært noen helt spesielle bøker, meget verdifulle for meg, for jeg måtte ikke bare betale prisen for bøkene, men også prisen for embalasjen og porto, for toll, for en dyr bankanvisning, for mange telefonsamtaler, og til slutt for etterforskningsoppdragen.
Ordnung muss sein! Noe sånt hadde man aldri opplevd ved en tysk bokhandel!
Hilsen! Lavskriken
