Mangel på tyskkyndige?

[Gast]

Frykter mangel på tyskkyndige i framtiden

Samtidig som stadig flere nordmenn velger bort tysk til fordel for andre språk som for eksempel spansk, er mange arbeidsgivere blitt oppmerksomme på at kompetanse i tysk er viktig.

Tyskland er Norges fremste handelspartner og det største landet innen EU. Tysk er det største språket i Europa med rundt 100 millioner mennesker som har språket som morsmål. Likevel er tendensen at elever og studenter ved norske utdanningsinstitusjoner velger vekk tysk som fag.

Under det tysk-norske Næringsrådsmøtet i oktober 2006 ble språksituasjonen tatt opp til diskusjon. Hvordan kan det ha seg at norske studenter i større og større grad velger bort tysk?
...
http://www.norwegen.no/norsk/aktuelt/tysk.htm

[Menneskejerven]

Jeg har også lest en del om dette og er enig i det du skriver.
Det å lære spansk er hyggelig, selvsagt. Ikke minst når du tenker på ferie. Det argumenteres også med de mange landene i Sør-Amerika som har spansk som morsmål, men handelsforbindelsene dit er kanskje ikke fullt så betydelige.
Når det gjelder jobb, handel og fremtiden så er det imidlertid tysk som nordmenn har mest å gjøre med, ved siden av engelsk selvfølgelig. Både med tanke på EU-handelen, men også hva turismen i Norge selv angår.

[Harald96]

Hvordan kan det ha seg at norske studenter i større og større grad velger bort tysk?

Dette er vel egentlig ikke en helt ny tendens. Tysk gaar for aa vaere et vanskelig spraak med komplisert grammatikk som man kanskje trenger aa "pugge". Det er vel ikke noe som er saa upopulaert som aa "pugge"!

Jeg hadde en kamerat paa skolen som ikke var interessert i aa laere tysk grammatikk. Han skrev tysk "paa gefuehlen", som han sa. Det gikk ikke helt bra til eksamen!

Naa er det vel heller ikke saa forferdelig mange som laerer seg spansk eller fransk, heller. De fleste synes det er nok med engelsk.

[Frøken Ur]

Heisann,

Jeg hadde en kamerat paa skolen som ikke var interessert i aa laere tysk grammatikk. Han skrev tysk "paa gefuehlen", som han sa. Det gikk ikke helt bra til eksamen!

Et klassisk tilfelle av selvbedrageri

Naa er det vel heller ikke saa forferdelig mange som laerer seg spansk eller fransk, heller. De fleste synes det er nok med engelsk.

Jeg tror snarere at det er virkelige grunnen som står bak, at de fleste rett og slett har ingen lyst til å streve med slitsomme ting lenger. Engelsk er et germanisk språk som er nær i slekt med norsk, og de fleste her i Norge vokser opp med dette språket, berre tenk på de mange tv-sendingene som er på engelsk og har norsk oversettelse/tekst under.

Fransk og spansk er romaniske språk som ofte avviker stort fra de germaniske når det gjelder gramatikk og selvfølgelig uttalelse, og spesielt ordstillingen er helt annerledes. Ordbruk og -forrådet er mye større, og alt dette betyr at det medfører anstrengelse å lære seg et av disse. Då må det vel være nok med engelsk

[hobbitmädchen]

Hei!

Jeg er jo enig med deg Frøken Ur! Men tysk er da vel også et germanisk språk! Og jeg tror egentlig at det skulle være mye enklere for nordmenn å lære tysk enn å lære spansk eller fransk. Men likevel velger mange av elevene fransk eller spansk på ungdomsskola og videregående. Og det er jo da egentlig litt rart...

[Harald96]

Noen flere artikler om dette:

http://forbruker.no/jobbogstudier/studi ... 695199.ece

http://www.aftenposten.no/forbruker/job ... vice=print

http://www.aftenposten.no/forbruker/job ... tType=tips

Hmmm. Og denne link'en hevder at de fleste elevene i ungdomsskolen og videregaaende fremdeles velger tysk:

http://www.admin.uio.no/ia/uniforum/200 ... 00/06.html

Og iflg. denne link'en er antallet som velger tysk og fransk uforandret:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pre ... ?id=440098

Forstaa det den som kan!

[Frøken Ur]

Forstaa det den som kan!

Stol aldri på en studie eller statistikk du ikke har forfalsket selv

[Lurejoker]

Jeg er enig med Frøken Ur i at den manglede interessen for tysk blant norske elever i stor grad skyldes latskap, for å si det rett ut; at de ikke gidder å velge fag som de må slite litt for å bli gode i. Samtidig frister ”feriespråk” som fransk og spansk mye mer for de fleste, selv om disse faktisk er enda vanskeligere. Kanskje ligger det også noe i at de har fått for lite veiledning før de må velge? Jeg vil tro at de færreste tolv-trettenåringer tenker mye lenger enn til hva de synes virker morsomt der og da, og dermed ikke gjør seg tanker om hva som kan lønne seg i forhold til senere valg, skolegang og jobbmuligheter. Personlig var ikke valget så vanskelig, ettersom det kun var to språkfag å velge mellom (tysk og engelsk), og jeg allerede hadde utviklet et slags forhold til tysk og Tyskland, men noen flere gode grunner hadde jeg ikke.

Angående engelsk i denne diskusjonen, blir det ikke helt det samme, ettersom det er et obligatorisk fag for alle norske skoleelever allerede fra de første årene på barneskolen, men jeg vil likevel si litt om det i forhold til tysk. I utgangspunktet vil jeg påstå at det for folk med norsk som morsmål er vesentlig lettere å lære tysk enn engelsk. Begge er germanske språk, men tysk har flere felles ord (det er faktisk godt som umulig å si en norsk setning uten ord som stammer fra tysk) og uttalen ligger mer naturlig for nordmenn. Jeg vil si at det er to hovedgrunner til at det likevel er engelsk og ikke tysk som dominerer blant oss nordboere:

1. Gjennom massemedier blir vi ”påtvunget” langt mer engelsk enn tysk.
2. Som tidligere nevnt, lærer vi engelsk gjennom hele grunnskolen, mens tyskundervisningen strekker seg over maks tre år.


Uansett er det jo en stor fordel for oss som faktisk kan tysk, at vi har noe som ikke alle andre har

[Harald96]

Jeg er forsaavidt enig i det Lurejoker skriver, stort sett!

MEN, den tyske grammatikken er betydelig vanskeligere enn den engelske og franske! De fleste nordmenn har foroevrig store problemer med engelske preposisjoner, selv om engelsk egentlig er et enkelt spraak grammatisk sett! Men det har vel de fleste utlendinger (altsaa: problemer med engelske preposisjoner!)

[Lurejoker]

Hvis man har fulgt med i norsktimene, har man allerede et godt utgangspunkt når det gjelder tysk grammatikk.

[Amalie]

Jeg er enig i at engelsk dominerer i kulturen vår.

Men det jeg vil påpeke i forhold til folks, mild sagt, forsiktighet når det gjelder tysk, er måten språket undervises på.

Jeg har selv undervist voksne folk i tysk. Det jeg observerte, var vettskremte mennesker som trodde at alt handlet om grammatikk.
Når jeg så forandret opplegget på lavere nivå og lovte no grammatikk, men plenty dagligtale, pustet de ut og ble nokså ivrige.

Av en eller annen grunn er tyskopplæringen lagt opp på en annen måte enn opplæringen i andre språk. Dette er bare skremmende for folk. Vi kan begynne med å lære tysk i dagligtale uten å måtte pugge grammatikk. Den kan vi vente med til folk begynner å bli fortrolige med språket- og ønsker å perfeksjonere det. Akkurat som det ofte undervises i engelsk i starten.
Selv om grammatikken er vanskeliger i tysk, vil den bil mere innlysende etter at man "har fått et øre for språket"!

[Lurejoker]

Angsten for tysk grammatikk sitter plantet langt inne i den norske folkesjelen.

Undervisningen vil jeg si at kommer mye an på den enkelte læreren. Selv har jeg aldri opplevd noe skremmende i en tysktime (og ikke medelever heller, det jeg har lagt merke til). Tror det verste må ha vært da jeg fimm en limstift i hodet, men det hadde strengt talt ikke noe med faget å gjøre...

[Amalie]

Det var kjekt å høre, Lurejoker. Kanskje lærererne i dag underviser på en annen måte? Eller i allefall flere av dem?

Som sagt, jeg underviste voksne, til dels meget voksne. Kanskje det er deres tyskundervisning på ungdomsskolen som sitter igjen i folkesjela??

Fram til 1945 hadde også alle på videregående i Norge undervisning i tysk og de med lengre skolegang lærte språket i opp til fem år.
Men fra 1945 ble det slutt på det og det varte en stund, før tyskfaget kom tilbake til skolen...

[Lavskriken]

Fram til 1945 hadde også alle på videregående i Norge undervisning i tysk og de med lengre skolegang lærte språket i opp til fem år.
Men fra 1945 ble det slutt på det og det varte en stund, før tyskfaget kom tilbake til skolen...

Dette forstår jeg veldig godt! Og jeg frykter at det ennå vil vare en temmelig lang stund, før dere i Norge kommer tilbake til de gamle forhold. Det er ikke bare Norge, men hele verden som ble anglifisert. Vi benytter engelske uttrykk og ord, selv om vi kunne si detsamme på vårt eget mål. Ser vi på TV, så ser vi først og fremst amerikanske filmer, men svært sjelden vises filmer fra vårt eget land. Dessuten sitter vi og ser på "talkshow", hvor man ser prominente folk snakke om et tema som er kjedelig. Noe sånt var helt ukjent i gamle tider. Det er en uvane som ble innført fra Amerika i løpet av de siste 30 år. Hører vi musikken i radio, så er det ofte engelske sanger. Og ofte blir de synget av folk som ikke engang snakker skikkelig engelsk, men et slags pidgy-engelsk: "A be happy!" Nesten alle som leter sin karriere i musikken, synger engelsk, selv om de kunne synge mye bedre i sitt eget mål. Men man vil jo bli forstått av hele verden. Men synger man på engelsk, så oppdager de andre ikke altfor fort, at man ikke har så mye å si, for innholdet av sangen er ofte åndelig tomhet.

Lavskriken

[Harald96]

Fram til 1945 hadde også alle på videregående i Norge undervisning i tysk og de med lengre skolegang lærte språket i opp til fem år. Men fra 1945 ble det slutt på det og det varte en stund, før tyskfaget kom tilbake til skolen...

At tyskundervisningen skulle ha blitt helt borte etter 1945, er vel ikke riktig. Selv fikk jeg min skolegang paa 50- og 60-tallet (begynte skolen 1951 og tok examen artium 1963). Den gangen var situasjonen slik:

Engelsk var ikke obligatorisk paa folkeskolen, men et frivillig fag (et kurs de siste 2 aarene). Det var imidlertid obligatorisk for dem som skulle fortsette videre skolegang paa realskolen og/eller gymnaset.

Naar man inkluderer dette 2 aars engelsk-kurset paa folkeskolen, hadde da elever som tok realskolen hatt 5 aar med engelsk og 2 aar med tysk (obligatorisk). Ikke noe fransk.

For dem som tok gymnaset:

Reallinjen: 6 aar engelsk, 3 aar tysk og 3 aar fransk (obligatorisk).

Engelsklinjen: 7 aar engelsk, 4 aar tysk og 3 aar fransk (obligatorisk).

(Ved enkelte stoerre gymnas hadde man ogsaa andre linjer, slik som latinlinje, latinlinje med gresk, naturfaglinje, norroen linje osv., men det var kun et faatall elever som gikk paa disse.)

Situasjonen like etter 1945 var stort sett den samme som skissert ovenfor, (bortsett fra at man ikke, saavidt jeg vet, ble tilbudt engelsk paa folkeskolen). Foerst meget senere, paa 70-tallet, ved overgang fra systemet folkeskole – > realskole - > gymnasium til grunnskole – > ungdomsskole - > videregaaende, var tysk ikke lenger obligatorisk hverken i ungdomsskolen eller i videregaaende, og mange elever valgte det bort til fordel for andre fag.

For mine foreldres generasjon, derimot, forholdt det seg annerledes. Begge mine foreldre hadde det meste av sin skolegang i 1920-aarene, og den gangen hadde de faktisk mer tysk enn engelsk paa skolen.