Amalie hat geschrieben:Fram til 1945 hadde også alle på videregående i Norge undervisning i tysk og de med lengre skolegang lærte språket i opp til fem år. Men fra 1945 ble det slutt på det og det varte en stund, før tyskfaget kom tilbake til skolen...
At tyskundervisningen skulle ha blitt helt borte etter 1945, er vel ikke riktig. Selv fikk jeg min skolegang paa 50- og 60-tallet (begynte skolen 1951 og tok examen artium 1963). Den gangen var situasjonen slik:
Engelsk var ikke obligatorisk paa folkeskolen, men et frivillig fag (et kurs de siste 2 aarene). Det var imidlertid obligatorisk for dem som skulle fortsette videre skolegang paa realskolen og/eller gymnaset.
Naar man inkluderer dette 2 aars engelsk-kurset paa folkeskolen, hadde da elever som tok realskolen hatt 5 aar med engelsk og 2 aar med tysk (obligatorisk). Ikke noe fransk.
For dem som tok gymnaset:
Reallinjen: 6 aar engelsk, 3 aar tysk og 3 aar fransk (obligatorisk).
Engelsklinjen: 7 aar engelsk, 4 aar tysk og 3 aar fransk (obligatorisk).
(Ved enkelte stoerre gymnas hadde man ogsaa andre linjer, slik som latinlinje, latinlinje med gresk, naturfaglinje, norroen linje osv., men det var kun et faatall elever som gikk paa disse.)
Situasjonen like etter 1945 var stort sett den samme som skissert ovenfor, (bortsett fra at man ikke, saavidt jeg vet, ble tilbudt engelsk paa folkeskolen). Foerst meget senere, paa 70-tallet, ved overgang fra systemet folkeskole – > realskole - > gymnasium til grunnskole – > ungdomsskole - > videregaaende, var tysk ikke lenger obligatorisk hverken i ungdomsskolen eller i videregaaende, og mange elever valgte det bort til fordel for andre fag.
For mine foreldres generasjon, derimot, forholdt det seg annerledes. Begge mine foreldre hadde det meste av sin skolegang i 1920-aarene, og den gangen hadde de faktisk mer tysk enn engelsk paa skolen.