Ulrike44 hat geschrieben:.............. die genauen Regelungen für "å bo I" und "å bo PÅ" erklären? ..........
http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Raad/ ... ar/#prepo1Noen egentlig huskeregel har vi ikke, men visse holdepunkter finnes. Hvis man holder seg til den gruppa av stedsnavn som omfatter byer og tettsteder, og som er den det oftest er spørsmål etter, har de fleste slike navn "i" foran seg. Unntaket er en del byer og steder særlig inne i landet, eller i fjordstrøk, ofte også stasjonsbyer (stoppesteder på jernbanen): Lillestrøm, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Kongsberg, Notodden, Vennesla, Voss, Bryne, Levanger, Kirkenes osv.
Det er likevel slik at "i" sprer seg og kommer i bruk også foran navn av denne typen, kanskje fordi de er eller blir gjort til kommuner, administrative enheter der det er naturlig å bruke "i". Derfor er det mye forvirring ute og går, og i praksis må man ofte si at både "i" og "på" kan brukes framfor disse navnene.
Ut fra topografien kan det sies at det som ligger nede i en dal eller et søkk, bør ha "i", mens det som ligger i flatlendet eller høyt i terrenget, bør ha "på". Men så enkelt er det ikke alltid, for mange stedsnavn er gamle gårdsnavn og kan derfor ha "på" også om vi skulle ventet "i": "på Gjøvik" (men "i Kjøpsvik"), "på Dal". Navneelementet er neppe heller noe sikkert kriterium, sjøl om det nok heter både "på Tynset" og "på Furuset" fra gammelt av. Om stedet ligger i innlandet eller ved kysten, er nok et sikrere holdepunkt.
Også når det gjelder område- og landskapsnavn, er nok "i" det vanlige, med en del viktige unntak (det heter "på Toten", "på Hedmarken", "på Jæren", "på Møre" osv.). Øyer har oftest "på".