Gelöscht von henrik

[Linda]

Heisann gullfiskdama
Mannen min tjener veldig godt men han tjener neppe dobbelt i Norge fordi det ikke er noen store firmaer der som trenger hans ekspertise.
Det finnes et par pluspunkter i Norge, morspermisjon, kontantstøtte og vi hadde faktisk hatt råd til å bygge hus, noe vi ikke har råd til i dette området vi bor i (kommer vel også an på hvor i Norge vi ville ha bodd)
Men prisene er dyre, mat er luksus, bilavgiften høy, jeg tror skatten er noe lavere, ingen skikkelig sykeforsikring, de tannlege behandlingene jeg har vært igjennom de siste årene pga flere utrolig dårlige tannleger i Norge, nei ikke søren om vi da kunne tatt ferie de neste årene eller hatt råd til noe mer enn mat og klær..
Men det som plager meg mest er alle lovene, nei og fysj lovene og ikke minst, de norske veiene og fartsgrenser.
Jeg er født og oppvokst i Norge, hadde sikkert levd et ok liv hadde jeg blitt værende der. Hadde neppe sultet og ikke tenkt så mye over helsevesen og slike ting, fordi jeg ikke visste at det fantes noe annet.

Nå vet jeg bedre.

[gullfisken]

Hei Henrik,

Det er flott for deg at du trives i hjemlandet dit, men føler du aldri kallet i deg for å oppdage andre land, litt mer enn bare å reise dit for å ligge på stranden?

Det var da ikke det jeg sa. Jeg snakket om å permanent emigrere.

Men Julia gjorde jo det også, det er snakk om å dra til et annet land i noen år eller permanent i hennes innlegg. Når man ser bare eneste setningen hennes stående får man lett inntrykket det ville ha seg faktisk sånn som du sier

Masse hilsner fra gullfiskdammen!

[gullfisken]

Hei Linda,

Mannen min tjener veldig godt...

Dette er et svært viktig (hvis ikke det viktigste) grunnlag for å kunne leve her både nå og i framtida, og det er like så viktig å ha jobb som er framtidssikker på en viss måte. Hvis begge deler passer er det ingenting du må være redd for, og du vil klare deg bra her i Tyskland.

Hvis du har jobb som er både dårlig betalt og slett ikke framtidssikker, da har du et problem. Et stort problem som påvirker hele livet ditt, og ikke bare det, det rammer din familie og ditt forhold/ ekteskap også på samme måten. Da jeg ble utdannet var jobben min en av de mest sikre i hele landet. Det gikk raskt og nå har jeg gode sjanser å få sparken en eller annen gang. Til tross for jeg tjener ikke mye er jeg blitt for dyrt for den tyske regjeringen som kaster pengene med fulle hender ut av vinduet. Jeg er et åpent vesen og fremdeles liker å arbeide selv om omstendighetene på jobben stadig blir mer ille, men hvordan det virkelig er ser bare de som er direkte involverte.

Men prisene er dyre, mat er luksus, bilavgiften høy, jeg tror skatten er noe lavere, ingen skikkelig sykeforsikring, de tannlege behandlingene jeg har vært igjennom de siste årene pga flere utrolig dårlige tannleger i Norge, nei ikke søren om vi da kunne tatt ferie de neste årene eller hatt råd til noe mer enn mat og klær..
Men det som plager meg mest er alle lovene, nei og fysj lovene og ikke minst, de norske veiene og fartsgrenser.

Ingen tvil om du har 100 prosent rett i dette. Jeg er vant til å tenke nesten alltid positivt så jeg ser for tiden bare på de gode sidene Norge har å by,og det er også mange av. Jeg skriver og snakker litt norsk (hadde enda lært litt norsk for nesten 10 år siden fordi jeg har elsket landet og tanken å flytte til Norge er ikke ny), kjenner land og folk og elsker naturen både her, i Norge og hvor som helst i verden. Jobben min er etterspurt og framtidssikker (iallfall i en viss tid) i Norge, og hvis jeg ikke tok feil skal jeg ikke ha dårligere råd der enn her i Tyskland. Hvordan det vil nøyaktig utvikle seg får jeg vite når jeg er oppe.

Nå vet jeg bedre.

Håper du kan se begge sider av saken litt bedre nå.

Masse hilsen fra gullfiskdammen!

[Katrin U.]

Hei,

jeg har en grunn til: i Norge er det mulig å ha jobb og barn samtidig!

Etter at jeg fikk barn i Tyskland var jeg arbeidsledig. Etter ett år begynte jeg å kjede meg veldig, men fikk ikke jobb. Til slutt sa jeg ja til et tilbud hvor jeg ble betalt en time per dag men skulle gi full innsats. Og så fikk jeg bare 4.5 timer barnehageplass. Men jeg ville komme inn i jobb igjen, og gjorde hva som helst for det. Det var det dummeste jeg gjorde i hele mitt liv!

Forresten har jeg en norsk far, men vokste opp i Tyskland. Jeg hadde flere anledninger til å jobbe i Norge før jeg flyttet hit, og kunne sammenligne norsk og tysk arbeidsklima. Norsk arbeidsklima vant. Norsk natur vant selvfølgelig også. En del av familien hadde jeg her allerede. Språket kunne jeg. Det hele var absolutt ikke vanskelig.

Men det er vel sånn at mange ting man tar for gitt merker man først når de faller bort. Det er en del ting ved Tyskland jeg savner her. For eksempel er det ikke mulig å gå på kino fem minutter før forestillingen begynner... Tannlegeforsikringen... Ølpriser... Brødet... Quark...

Tross alt er Norge det landet hvor jeg kan oppfylle mest av det jeg ønsket meg for mitt liv. Jeg kan aldri forestille meg å flytte tilbake!

Hilsen Katrin

[Menneskejerven]

Hei igjen!
Okay, når jeg forsøker å oppsummere inntrykkene igjen, så synes jeg at nordmennene som skriver her har et større nasjonalfølelse enn oss tyskere, men det er jo – med tanke på historien – ikke noe under egentlig. Selv ligger jeg ganske nær Julia med vurderingene mine og ser meg også som „verdensborger“ som forsøker å få med meg så mye „internasjonalt“ som bare er mulig gjennom dette korte livet. Har riktignok ikke hatt mod nok til å flytte til utlandet i tide, nå er det av familiære og yrkesmessige årsaker ikke lenger fullt så enkelt som jeg imidlertid har vennet meg til. Ellers så finner jeg at Oslo ikke er fullt så uinteressant som du skriver, Julia. Personlig så synes jeg byen er „hovedstaden med de gode muligheter til friluftsliv“...
Når det gjelder deg, Gullfisken, så synes jeg motivasjonen peker ikke utelukkende nordover, det kunne muligens være et annet utland også som kunne hjelpe deg, eller?
Katrins ord som nettopp er kommet inn er meget gode også. Her er det egentlig ikke noe å tilføye i det hele tatt. Helt enig i vurderingene dine!
Hilsen Menneskejerven

[Susanne]

Brødet... Quark...

Dette med brødet er et problem her, da er jeg helt enig... nå baker jeg selv, med hjemmelaget surdeig!
Men "Quark" får en jo kjøpt på butikkene Den heter Kesam (Kvarg), produseres av Tine, den er dyr men smaker som tysk "Quark"

Hilsen
Susanne

[gullfisken]

Heisann,

Når det gjelder deg, Gullfisken, så synes jeg motivasjonen peker ikke utelukkende nordover, det kunne muligens være et annet utland også som kunne hjelpe deg, eller?

Mulighetene angående jobben min er også bra ved forskjellige andre land som du sier det, men det utgjør bare 50% av hele saken. Jeg har lært meg tre forskjellige språk i livet mitt, og det må en gang være slutt med.
Har selvfølgelig slett ikke lyst på å lære meg enda et nytt språk til. Som sagt er jobben bare halve grunnen hvorfor jeg har bestemt meg for Norge, jeg kjenner land og folk og det er også svært viktig for meg.

Håper jeg ikke har misforstått deg, isåfall ber jeg om nærmere forklaringer.

Masse hilsen fra gullfiskdammen!

[gullfisken]

Hei,

Men "Quark" får en jo kjøpt på butikkene Den heter Kesam (Kvarg), produseres av Tine, den er dyr men smaker som tysk "Quark"

det er slett ikke vanskelig å lage "quark" selv! Hvis du bruker noen få stikkord ved Google eller lignende skulle det ikke være noe problem å finne fram flere nettsteder der proseduren forklares. En av mine venninner pleier å lage den selv og jeg kan også spørre henne hvis du vil.

Masse hilsen fra gullfiskdammen!

[Julia]

Henrik skrev:

Det var da ikke det jeg sa.

Det var da heller ikke det jeg sa.

Jeg sa: Det er flott for deg at du trives i hjemlandet dit, men føler du aldri kallet i deg for å oppdage andre land, litt mer enn bare å reise dit for å ligge på stranden?

For det er det nordmenn (eller tyskere for saks skyld) vanligvis gjør: reise til syden for å ligge på stranden. Jeg snakket om mer enn det --> altså emigrere, enten midlertidig eller permanent.

Men for all del: lysten å emigrere kommer kanskje noen ganger også gjennom mye reising, nemlig at man da oppdager at man har lyst å leve andre plasser også (det var slik det begynte hos meg).

Jeg skjønner heller ikke motforestillingene dine for å lære språk. Nå har jeg alltid likt språk, og dette er jo individuelt.
Når det gjelder norsk, så er dette faktisk det språket som lettest åpner hele det skandinaviske språkrommet for en, ikke bare Norge men til en viss grad Danmark, Sverige og den svensktalende del av Finnland i tillegg. Det er sånt sett et veldig attraktivt språk å lære. I tillegg er norsk heller ikke spesielt vanskelig når du er tysk eller nederlandsk og kan litt engelsk fra før. Det er et morsomt og flott språk som er gøy å lære. Så det finnes masse gode grunner! Jeg personlig begynte med det før jeg kom hit, bare fordi jeg var lei å alltid måtte snakke engelsk her oppe på ferie, og fordi det var noe annet enn fransk og spansk som alle andre tyskere lærer seg. Og så var jeg rett og slett heldig at tilbudet fantes der jeg kommer fra.
Og da jeg fikk tilbud om jobben, ja da var det kjekt å kunne lite grann norsk fra før! Så heldigvis lærte jeg språk.

Når det er sagt, så snakker jo du nesten feilfritt tysk, har jeg inntrykk av. Så hvorfor din vegring mot språk? Du snakker jo tydeligvis noen ganske så godt selv! Så det tyske språket kan da ikke være grunn for deg å la være å flytte til Tyskland - det måtte da i tilfelle ha andre grunner!

Nå kan jeg forstå deg til en viss grad, Henrik, at du som nordman ikke synes brydertiet med å emigrere til et annet land verdt. Du er en av de få heldige som er født i et av verdens flotteste land, så for all del, hvorfor skulle du emigrere? Men tenk du hadde møtt en flott utenlandsk jente en gang, ville du aldri vurdert å flytte til henne? Eller om du hadde blitt tilbud drømmejobben i utlandet? Det kan tenkes mange grunner også for nordmenn for å leve i utlandet. Det er også mulig at den økonomiske situasjonen i landet blir såpass dårlig en gang at mange vil begynne å se seg om for en arbeidsplass utenfor landets grensene.

Så den som er åpen, den som er fleksibel og den som tørr, er vinneren til slutt. [edit] for seg selv, mener jeg [/edit] Uansett.

[Julia]

@ Linda:

Men det som plager meg mest er alle lovene, nei og fysj lovene og ikke minst, de norske veiene og fartsgrenser.

Hei Linda, det som plager meg mest med Tyskland for tiden er byråkratiet! Jeg har giftet meg og skiftet navn - overhodet ikke noe problem her, men - i Tyskland er det det, selv om jeg ikke en gang bor der! Det holder ikke å gi beskjed, nei, det må mange papirer til, som både jeg og mannen min må undertegne, hans fødselsattest må sendes med, og ikke minst - alt må bekreftes av sorenskriveren!
Det er mye mer uproblematisk å gifte seg i Norge enn å endre navn i Tyskland - som tysker (i Norge)!!!!
___________

Når det gjelder fartsgrensene, ja, det kan jeg være enig i. Men veiene er jo så dårlige at det ikke går anderledes. Og jeg kan forstå at den norske regjeringen ikke kan bygge ut veier i Norge for 4.5 Millioner mennesker som tilsvarer de Tyskland kan (må) bygge for sine 100 Millioner!
For å være et sånt stort land, med slik vanskelig geografi og få mennesker som i tillegg bor overalt i landet, synes jeg Norge gjør en fantastisk jobb, ikke bare når det gjelder veier, men også tilbudene rundt omkring i landet (supermarkeder, produktutvalg...). Alkoholpolitikken kan diskuteres, røykepolitikken synes jeg fantastisk og veldig forut mange, mange andre land!!! Endelig kan jeg som ikke-røyker nyte en utekveld på byen!

Det kommer helt an på øynene som ser . Jeg er fullstendig klar over at ikke alt som skinner her oppe er av gull, og jeg synes på mange måter at landet styres på en tåpeligere måte enn nødvendig. Men det er aldri lett å sitte med ansvaret og få skjeft uansett hvordan man gjør ting . Og i det store og hele så har i hvert fall for meg Norge å by på mye, mye mer enn Tyskland. Det er godt vi alle er individer, alle har forskjellige meninger of preferenser. Og det er godt at landesgrensene er såpass åpne nå til dags at så å si alle og enhver kan reise rundt for å finne akkurat sitt land å bo i!

[henrik]

gelöscht von henrik

[henrik]

gelöscht von henrik

[Linda]

@ Linda:

Men det som plager meg mest er alle lovene, nei og fysj lovene og ikke minst, de norske veiene og fartsgrenser.

Hei Linda, det som plager meg mest med Tyskland for tiden er byråkratiet! Jeg har giftet meg og skiftet navn - overhodet ikke noe problem her

___________
Nåja helt uten videre er det ikke for meg som norsk å skifte navn. Her nede er det så lett, null problem. I Norge skal være eneste bank og tull og tøys ha en kopie av attesten, aller helst oversatt til Norsk.

Når det gjelder fartsgrensene, ja, det kan jeg være enig i. Men veiene er jo så dårlige at det ikke går anderledes.

Ja og nei. Ta Bergen og motorveien ut til Åsane. Man kunne en gang i tiden kjøre 90 der uten problem, 100 hadde ikke vært et problem heller men politikerne satte ned fartsgrenser til 80 og jeg mener det er snakk om å senke den til 70. Mens du da hvis du vil kan kjøre 80 km/t på smale skronglete veier andre steder.

Jeg forlanger da ikke tyske autobaner i Norge men dette med at man ikke skal kjøre annet enn snegle tempo tom på godt utbygde veier, det er noe som irriterer meg.
Jeg opplever ikke Tyskland som spessielt byråkratisk, eneste stedet hvor jeg ble mødt av skikkelig idiotiske byråkrater var da jeg skulle få oppholdstillatelse i Muenchen. Det var ikke så lett men ellers kan jeg ikke klage.
Det er uansett en erfaring å bo i et fremmed land, jeg har bodd i Østerrike, Frankrike og Norge og nå alså Tyskland. Og dette er landet jeg trives best i

[Menneskejerven]

Hei Henrik!

Så spennende alt det du skrev! Jeg er enig med Julia som selv skriver en fantastisk god norsk at du er veldig flink med språk og skriver et nesten feilfritt tysk!

Alt i alt har det nok mye med individuelle livsperspektiver å gjøre om du ønsker å våge skrittet til å oppleve noe helt nytt eller lar det være. Det lønner seg i hvert fall på alle måter å lære seg språk som kanskje bare snakkes av mindre enn 10 millioner mennekser. Virkningen er jo en helt annen. Når du kommer til England eller USA, så er det ventet at du taler språket der. Kommer du imidltertid til et lite land som Norge og behersker eller bare forsøker å beherske vertsspråket, så er menneskene helt overrasket, gleder seg og åpner deg en helt ny verden, fordi de er smigret, ja. Det finnes ikke noen bedre nøkkel til å bli kjent med landet samt befolkningen og kanskje møte tillit og gjestefrihet. Dette alene er innsatsen verdt allerede! Jeg har faktisk lært meg islandsk en tid som bare snakkes av ca. 250.000 mennesker...

Det forundrer meg riktignok litt at tyskerne oppfattes som nasjonalistiske i Norge!!! Sjåvinistiske og ikke minst arrogante, okay. Jeg ergrer meg selv over en del av mine landsmenn når jeg ser dem høyt skrikende eller kreve tyske forhold der oppe. Men tyskerne er vel ikke lenger like nasjonalistiske som før i tiden, eller? Skandinavierne er selv nasjonalistiske med alle sine flagg som de til og med pynter juletreet med, men dette er en sympatisk form av nasjonalisme, framført av et folk som virkelig kan være stolt av det de har oppnådd. Hos oss er det i mine øyne fremdeles hendelsene midtveis i det forrige århundre som hindrer oss i å være riktig stolte og ikke minst vise dette usjenert til offentligheten.

Jeg er heller ikke helt enig i at skandinaver ikke har tradisjon for å synes godt om andre folkeslag. Klart du bor der oppe og vet det nok bedre enn meg, men for meg selv virker dere åpnere enn tyskerne gjør flest. De fleste nordmenn jeg møtte var interesserte og lett å komme i kontakt med. Jeg kan ikke tro at det bare er skuespilleri. Klart har de fleste folkeslag et spesielt rykte her nede også, det er nok de fleste nasjoner som generaliserer eller forhåndsdømme utlendningene etter deres hjemland og tradisjoner. Men dette gir jo et helt feil bilde i det hele tatt. Alle mennesker er individuelt forskjellige, og det er jo det som gjør dem interessante og verdifulle til å snakke med.

Det var dagens ord i denne fortsatt spennende diskusjonen.

Hilsen Menneskejerven

[Menneskejerven]

Zitat (von Gullfisken):

Håper jeg ikke har misforstått deg, isåfall ber jeg om nærmere forklaringer.

Nei, Gullfisken, du har ikke misforstått meg. Synspunktene dine er forståelige, og jeg er stort sett enig med deg at det er godt å vite HVOR man kommer til å havne. Selv om jeg pleier å reise veldig mye, så er det bare Norden som kunne være plassen hvis jeg virkelig skulle bosette meg i utlandet noen gang. Det har jo med mentaliteten å gjøre. Hvis du har et nordisk sinn, så vil du neppe trives blant temperamentfulle søreuropæere for godt, tror jeg. Lykke til med et liv i Norden!