Et grammatikalsk spørsmal

[Frøken Ur]

Hei!

Kort og greit: hvorfor heter det ikke "smittsomme" her?

Code: Alles auswählen

Tre personer i Østfold er rammet av en svært smittsom og i visse tilfeller dødelig mage- og tarmbakterie. Bakteriene er svært smittsom og kan ha krevd to liv i Vestfold.


Kilden er http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ ... 67648.html .

Jeg har sett slike ting ganske ofte og lurte alltid på om flertallet kan sløyfes til tross for at det ikke er grammatikalsk korrekt. For dem som skjønner ikke ennå hva jeg vil: ved uttrykket "jeg er pen" er ordet "pen" adjektiv, men når en gjør noe på en viss måte brukes adverbiet, f.eks. "jeg synger pent". Brukes adjektivet ved et flertallsuttrykk skal det selv nok også vise flertallet, ikke sant?

Hvem kan opplyse min uforståelse at jeg kan lære noe til?
Takk på forhånd!

EDIT: ser ut som flertallet ble endret til entallet i artikkelen nå, men uansett har jeg sett ganske ofte bruken av entallet hvor det skal vanligvis stå flertallet.

[Ingo M]

Du har helt rett, det burde skrives "smitsomme" der. Det er også en helt korrekt observasjon at ikke alle er like nøye når det gjelder å bøye adjektivet i akkurat den ordstillingen.

[Frøken Ur]

Hei,

Det er også en helt korrekt observasjon at ikke alle er like nøye når det gjelder å bøye adjektivet i akkurat den ordstillingen.

Bare ta en søk på Google ved å bruke "priser er avhengig" (anførselstegn hører til!), rart er dette, da! Til og med translatører skriver det på akkurat denne måten, og jeg lurer fortsatt på om jeg er fremdeles helt ved mine fulle fem...

[Pilze-Börnie]

Hei spennende spørsmål.
Tror at det er avhengig om det er adjektiv eller adverb.
Som adjektiv i mitten av doppelbestemningen altså i bestemt form er det alltid endelsen med ~e eller ~me -> "smittsomme" eller "pene" i ubestemt form er adjektivet avhengig av kjønnet til hovedordet.
Eksempel: "Det grønne eple" "et grønt eple" "den grønne bilen" "en grønn bil"
"Den smittsomme bakterien" "en smittsom bakterie".
men alle ubestemte flertall får også formen med ~e , se her->
grønne epler, grønne biler, smittsomme bakterier.

Hos adverbiene gjelder den samme regelen at de vanligvis følger substantivet.

Koret synger pent, eller: Koret ER verdenskjenT for de synger penT
Jenta synger pen eller : Jenta ER verdenskjent for den synger penT.

Såvidt jeg har forstått fölger på "er", "var" altso formene av "være" alltid intetkjønnsformen av adverbet. Der over det blir det ~t hvis subjekt ikke er substantiv eller reflekserer en substantiv.

Hvis du utroper: Så pent! Så vakkert! Så har du setninger uten Substantiv som står i subjekt og da er det ~t.

Hvet ikke om det stemmer i 100 % men jeg hoper det hjelper litt (eller gir mer diskussion).
Hilsen Børnie

[Frøken Ur]

Hei,

Eksempel: "Det grønne eple" "et grønt eple" "den grønne bilen" "en grønn bil", "Den smittsomme bakterien" "en smittsom bakterie". men alle ubestemte flertall får også formen med ~e , se her->
grønne epler, grønne biler, smittsomme bakterier.

Javel, dette er helt klart og likevel ikke saken det dreier seg om her

Hos adverbiene gjelder den samme regelen at de vanligvis følger substantivet.

Koret synger pent, eller: Koret ER verdenskjenT for de synger penT
Jenta synger pen eller : Jenta ER verdenskjent for den synger penT.

Neida, her tar du helt feil. Det er også "jenta synger pent" det heter, det spiller ingen rolle i det hele tatt hvilket kjønn substantivet er av.

Såvidt jeg har forstått fölger på "er", "var" altso formene av "være" alltid intetkjønnsformen av adverbet.

Neida, adjektivet beskriver tilstanden i forhold til substantivet det hører til, så hva du mener her er adjektivet og ikke adverbet. Adverbet følger her verbet og er syntaktisk avhengig av det, og adverbet får samme formen som om det ville vært adjektiv i intetkjønnsformen (-t). Som hovedregel selvsagt, det fins naturligvis unntak som ender på -ig eller lignende som får selvfølgelig ingen -t, men det er jo alt helt grunnleggende og har ikke så mye å gjøre med fenomenet det er snakk om ovenfor at mange nordmenn sannsynligvis glemmer altfor ofte å putte adjektivet i flertall etter substantivet.

Hvet ikke om det stemmer i 100 % men jeg hoper det hjelper litt (eller gir mer diskussion).

Dessverre er du helt på villspor her

[Ingo M]

Til det er det bare én ting å si: Frøken Ur har rett!

[Harald96]

Jenta synger pen eller : Jenta ER verdenskjent for den synger penT.

Det heter "jenta synger pent" og "jenta er verdenskjent fordi HUN synger pent".

Med vennlig hilsen Harald =

[camillchen]

Bare ta en søk på Google ved å bruke "priser er avhengig" (anførselstegn hører til!), rart er dette, da! Til og med translatører skriver det på akkurat denne måten, og jeg lurer fortsatt på om jeg er fremdeles helt ved mine fulle fem...

Dette er litt mer komplisert. Utgangspunktet er nemlig ikke "priser er avhengig" men "priser er avhengig av". I faste verbalkonstruksjoner (verb + adjektiv + preposisjon) viker ofte samsvarsbøyingen fordi tilhørigheten til substantivet / det grammatiske tallet er svekket:

"Barnet er lei for at det knuste ruta", "Vi er takknemlig for alle bidrag", "De er klar over at dette blir vanskelig" "Forskerne gikk god for resultatene"...

Merk også forskjellen: "Vi er glade i landet vårt" og "Vi er glad i landet vårt". Her får ytringen en helt forskjellig mening avhengig av om man bøyer adjektivet eller ikke. (Vi har godt humør i landet vårt / vi elsker landet vårt)

[Ingo M]

Bare ta en søk på Google ved å bruke "priser er avhengig" (anførselstegn hører til!), rart er dette, da! Til og med translatører skriver det på akkurat denne måten, og jeg lurer fortsatt på om jeg er fremdeles helt ved mine fulle fem...

Dette er litt mer komplisert. Utgangspunktet er nemlig ikke "priser er avhengig" men "priser er avhengig av". I faste verbalkonstruksjoner (verb + adjektiv + preposisjon) viker ofte samsvarsbøyingen fordi tilhørigheten til substantivet / det grammatiske tallet er svekket:

"Barnet er lei for at det knuste ruta", "Vi er takknemlig for alle bidrag", "De er klar over at dette blir vanskelig" "Forskerne gikk god for resultatene"...

Merk også forskjellen: "Vi er glade i landet vårt" og "Vi er glad i landet vårt". Her får ytringen en helt forskjellig mening avhengig av om man bøyer adjektivet eller ikke. (Vi har godt humør i landet vårt / vi elsker landet vårt)

For ordens skyld: Det du siterte ble skrevet av noen andre og har IKKE sitt opphav hos meg! Vær nøye med hvem du siterer, er du snill.

[Frøken Ur]

Hei Camillchen,

Dette er litt mer komplisert. Utgangspunktet er nemlig ikke "priser er avhengig" men "priser er avhengig av". I faste verbalkonstruksjoner (verb + adjektiv + preposisjon) viker ofte samsvarsbøyingen fordi tilhørigheten til substantivet / det grammatiske tallet er svekket:

Mange takk for forklaringen, det er meget interessant, dette! Fins det en slags regelverk til det, eller med andre ord: når vet jeg om samvarsbøyingen er faktisk dominerende eller ikke? Er det tilstrekkelig at adjektivet står ved preposisjon for å kunne med sikkerhet si at det bøyes ikke?

Merk også forskjellen: "Vi er glade i landet vårt" og "Vi er glad i landet vårt".

Ja, nå som du sier det må jeg nok tilstå at jeg leste denne læresetningen nokså ofte, men har sannsynligvis aldri lagt merke til hvordan oppbygningsformene skiller seg fra hverandre.

[camillchen]

Er det tilstrekkelig at adjektivet står ved preposisjon for å kunne med sikkerhet si at det bøyes ikke?

Det er ikke nok at adjektivet står ved en preposisjon, det heter fremdeles "Barna er søte på bildet".

Det avgjørende er om verbalkonstruksjonen betraktes som et fast uttrykk eller om det ansees som en helt vanlig konstruksjon. Noen fast regel finnes ikke, mange ganger vil det - som så mye annet i norsk språk - være valgfritt. Men enkelte ganger vil altså betydningen endre seg, som i eksemplet "glad i" / "glade i".

Noen faste konstruksjoner:
se seg lei på
stole blindt på
være avhengig av
være glad i
være opptatt av
være stor på
være takknemlig for
være klar over
være lei for
være sikker på
være tilfreds med

Dette er vanskelig for mange nordmenn også.

[Ingo M]

Fantastisk! Endelig en fornuftig forklaring for noe jeg har vært -mer eller mindre bevisst- usikker på!

[Grønn Demon]

stole blindt på

Det er vel ganske logisk, det?

Men jeg lurer også på noe:

Når bøyes partisippet?

Eksempel:

Øynene hans var lukket.
Hun kysset ham med lukkede (eller lukkete?) øyne.

Går det også an å si "øynene hans var lukkete"?
Høres rart ut for meg, men jeg har da aldri lært gramatikken fra en bok...

[Frøken Ur]

Når bøyes partisippet?

Se her. I tillegg er jeg en veldig begeistret leser av Per Egil Hegges innlegg hos Aftenposten og kan bare anbefale hans grammatikalske forklaringer som det fins svært mange av. Bare ta en kikk på Aftenpostens hovedside og går rett ned til bunnen, på venstre side er det lenken til ("språket vårt").

[Grønn Demon]

Takker