von Lissom » So, 23. Apr 2006, 3:53
For norskinteresserte som er opptatt av detaljer, så har jeg fikset på Lavskrikens innlegg på side 3. Jeg så jo visse antydninger om et ønske om å bli enda bedre i norsk, så hva annet er vel bedre enn å lære av sine feil? Kommafeil utelatt. (x betyr slett):
I 1999 reiste jeg til Norge og blant annet besøkte Trondheim. I en bokhandel kjøpte jeg flere norske bøker. Ved kassen spurte jeg damen om det xxxxxxx var mulig å bestille bøker fra Tyskland sexnere. Hun sa ja, og gav meg et lite kort med alle data som jeg skulle bruke i så tilfelle.
I januar 2000 skrev jeg et brev til denne bokhandelen og bestillte flere bøker. 4 uker seinere leverte postbetjenten en stor pakke fra Trondheim. Selvfølgelig måtte jeg betale toll for den. Da jeg åpnet pakkenx fant jeg de fleste bøkene xxx jeg hadde bestilxt. En liten del av dem kunne ikke leveres. Men det fantes ingen regning. Så jeg ringte til Trondheim og spurte etter den. Jeg skulle bare vente, regningen ville komme med et ekstra brevx fikk jeg beskjed om. Den 14. februar kom brevet med regningen. I tillegg til regningen fant jeg en bankgirox som man ikke kunne benytte i Tyskland. Den 16. februar gikk jeg til banken og gav oppdraget mhp. bankgiroen. Beløpet ville ankomme x Trondheim sexnest xxx 1. mars. Jeg spurte bankfunksjonæren som hjalp meg å ordne alt med utenlandsoverføringen, om beløpet ville ankomme til rett tid. Han visste det ikke og anbefalte meg å ringe.
Den 1. mars 2000 ringte jeg xxx bokhandelen og spurte om pengexne var ankommet. Men nei, de var ikke xxxx ankommet enda. Damen anbefalte meg å vente og kanskje ringe engang til en uke sexnere. Pengexne ville da sikkert være kommet. Så ringxe jeg igjen den 8. mars. Men nei! Pengexne var ikke enda xxkommet. Men jeg skulle bare ta det med ro og ringe igjen en uke sexnere. Jeg ringte den 15. mars: Ingen penger! Jeg ringde den 22. mars: Nei, ingen penger enda! Jeg ringde den 29. mars: Nei, fremdeles ingen penger. Nå bad xxx damen meg å gå til banken og la den sende et bevis at pengerne virkelig var blitt overført. Detxx gjorde jeg. Damen i den tyske banken sa til megx at pengerne hadde gått xxx xxx så langt som hun kunne følge dem. Hun visste ikkex hvilken vei de hadde tatt sexnere. I alle fall skrev hun en kopi av anvisningen, fordi den originale kopien kunne nesten ikke leses. Den sendte hun med faks til Trondheim.
Den 8. april ringte jeg igjen til bokhandelen i Trondheim. Ja, de hadde mottatt faksen fra min bank, men pengerne var fremdeles ikke xxxx ankommet. Jeg forsto absolutt ingenting. En uke sexnere ringte xxx min kone meg på jobben: Jeg skulle ringe til Trondheim nå, en dame hadde ringt til meg hjemme, men kona forsto ikke norsk. Så ringt e jeg til Trondheim og fikk beskjed at pengerne endelig var mottatt. Alt var i orden nå. Fint, sa jeg, og når har De overtatt mine penger? spurte jeg. De var blitt bokført hos den norske banken den 17. februar, altså nettopp en dag etter at jeg hadde gitt oppdraget om overføringen fra Tyskland. Men den norske banken hadde ikke gitt noen informasjon om dette til bokhandelen!
Jeg var glad for at pengene mine hadde kommet fram! Men noe sånt ville man aldri opplevd i Tyskland. Hadde xx pengerne ikke blitt bokført til rett tid, så hadde bokhandelen allerede truet med retten!
Noen dager sexnere fikk jeg et brev fra den tyske banken: Siden jeg hadde spurt etter hvor pengerne var blitt av, hadde man gitt x oppdrag om etterforskning av denne overførselen. Man hadde funnetx ut at alt hadde gått rett for seg. Men derfor måtte jeg betale en ekstra avgift på 30,- DM. Dette har altså vært noen helt spesielle bøker, meget verdifulle for meg, for jeg måtte ikke bare betale prisen for bøkene, men også prisen for emballasjen og porto, for toll, for en dyr bankoverføring, for mange telefonsamtaler, Ordnung muss sein! Noe sånt hadde man aldri opplevd hos en tysk bokhandel!
Veldig greit ved bestilling fra Amazon f.eks... men dette gjelder kun for bøker!
