Jesus-barnet smilte

[Lavskriken]

Josef og Maria kom fra Nazaret. De skulle gå til Betlehem og melde at de stammet fra Davids familie. Myndighetene kunne ha visst det allerede, for det var jo skrevet ned for meget lenge siden.

På denne tiden kom erkeengelen Gabriel hemmelig ned fra himmelen for å kontrollere fjøset. Det var vanskelig for erkeengelen å tenke seg, hvorfor verdens herre måtte nettopp fødes i det mest elendige fjøs og at voggen hans bare var en krybbe. Men Gabriel ville i det minste befale vinden at den ikke skulle blåse så vilt gjennom spaltene i veggene. Og skyene i himmelen skulle ikke bli grepet av rørelse og overøse Jesus-barnet med sine tårer. Angående lyset i lanternen, så måtte han engang til innskjerpe den, bare å lyse med beskjeden kraft, men ikke å blende og å stråle som et julestjerne.

Erkeengelen jaget alle smådyr ut av fjøset, maurene, edderkoppene og musene. Det var ikke å forestille seg, hva som kunne skje, dersom Maria kanskje skulle bli forferdet av en mus i fjøset! Bare oksen og eselet fikk lov å forbli - eselet, fordi det måtte benyttes senere for flukten til Egypt, og oksen, fordi den var så stor og så lat at ikke engang englene kunne drive den bort.

Tilsist fordelte Gabriel flere små engler i fjøset under taket. Det var slike små engler som bare består av hode og vinger. De skulle bare sitte stille og passe på barnet. De skulle straks gi beskjed, hvis det var noe ondt som truet barnet. Gabriel så seg engang omkring, så hevet han sine store vinger og bruset avsted.

Det var bra gjort. Men ikke helt bra, for det satt enda en loppe på grunnen av krybben i strøet og sov. Erkeengelen Gabriel var ikke blitt oppmerksom på det bitte lille udyr. Selvfølgelig, for når kommer en erkeengel i kontakt med lopper!

Etterat mirakelet var skjedd, og Jesus-barnet lå i krybben, så elskelig og så rørende fattig, da kunne englene under taket ikke utholde det av henrykkelse. De omsvermet krybben som en flokk duer. Noen av dem blåste dufter av balsam mot Jesus-barnet, noen av dem nappet halmer i krybben, for ingen strå skulle stikke eller knipe Jesus-barnet.

Men på grunn av denne raslingen våknet loppen i strøet. Den ble meget redd, fordi den trodde, noen jaget den som vanlig. Den raset omkring i krybben og prøvde å finne veien ut. Tilsist var den i stor nød og søkte tilflukt i Jesus-barnets øregang.

"Vær så snill og tilgi meg!" hvisket den forpustete loppen. "Jeg har ingen annen sjanse. Skulle de få tak i meg, så skal de ta livet av meg. Jeg skal snart forsvinne igjen, Eders Gudelige Nåde. La meg bare finne ut, hva jeg kan gjøre!"

Loppen så seg omkring og hadde hurtig en plan: "Bare hør på meg! Skulle jeg bruke alle mine krefter, og dersom du holder deg stille, så kunne jeg kanskje først hoppe på skallen av den Hellige Joseph, og derifra kunne jeg kanskje nå vindusposten eller døra, ..."

"Bare hopp!" sa Jesus-barnet uhørlig. "Jeg skal holde meg stille!"

Og loppen hoppet bort. Men det var ikke til å unngå at den kilte barnet en lite gran, da den stilte seg på plass og trakk sine bein under magen.

I samme øyeblikket vekket Maria ektefellen ut av søvnen. "Joseph, bare se: han smiler allerede!" sa Maria salig.


Etter Karl Heinrich Waggerl


Velsignet Jul til alle lesere!

Lavskriken

[Frøken Ur]

God jul alle sammen!