Hva er feil med det tyske systemet?

[Dagros]

Hei!

Jeg er norsk og har bodd i Tyskland i ca 5 år. "Jeg har bodd" betyr at jeg har bodd og at jeg bor her fortsatt. Har opplevd at tyskere som snakker norsk noen ganger misforstår dette fordi de blander tysk,norsk,preteritum,presens osv.
Ich habe 5 Jahre in Deutschland gewohnt (perfektum) betyr jo at jeg har bodd 5 år i Tyskland, men at jeg ikke bor der lenger. På norsk må man bruke preteritum for å uttrykke det samme; "Jeg bodde 5 år i Tyskland".
"Jeg har bodd 5 år i Tyskland" brukes altså der som tyskere bruker presens-konstruksjonen "Ich wohne in Deutschland seit 5 Jahren".
Ok, nok om det. Jeg vet det er litt psykt, men jeg synes det er moro med grammatik!

Over til saken: Jeg har bodd i Tyskland i 5 år (som dere har forstått nå). Jeg liker meg godt. Mye fungerer bedre her enn hjemme i Norge. Andre ting fungerer bedre i Norge. Man kan ikke få alt.
Noe som er veldig annerledes her i Tyskland er at mennene jobber så utrolig mye! De fleste jeg kjenner jobber så lange dager at det er jo knapt tid til noe familieliv. Jeg går sammen med min lille datter på ulike tilstelninger for barn og vi mødre (de andre var tyske) snakket om dette forrige uke. Jeg spurte dem om det virkelig er vanlig at familiefedre jobber så vanvittig mye og de sa at det er helt vanlig i Tyskland, og at de syntes det er frustrerende.

Slik jeg har opplevd det er det ikke uvanlig at en tysk familiefar går hjemmefra kl 7.30 om morgenen og kommer hjem kl 19-19.30 om kvelden. Er det virkelig mulig?! Hva er det som er feil i systemet når det er slik at man må jobbe så mye? Mammaene sitter hjemme med barnet og pappa ser barnet noen få timer i uka, og i helgene.
Jeg er ikke vant til at det er slik. Jeg er vant til at pappaene kommer hjem fra jobb mellom 16-17 og at hele familien spiser middag sammen og tilbringer tid sammen resten av dagen. Jeg synes at tyske mødre i praksis er alenemødre. Hvorfor er det slik??

Arbeidsledigheten i Tyskland er høy og de som har jobb jobber desto mer. Men HVOR ligger feilen? Det er jo ikke riktig at det skal være slik?
Kanskje dere tyske ikke reagerer på det fordi dere er vant til det, men for meg som norsk blir det helt feil. Jeg forstår jo at jeg må akseptere det når jeg bor i Tyskland, men jeg stiller likevel spørsmålet Hvorfor?!

Jeg er ingen feminist eller kvinnesaksforkjemper, absolutt ikke, men jeg synes nok Tyskland er ganske gammeldags. Mødre har kun 3 måneders permisjon med lønn (det er jo ingenting!!). Veldig få vil gi fra seg barnet til dagmamma eller barnehage når barnet er så lite og ofte ammes. Så hva skal man gjøre? Jo, det gjelder å finne en mann med en god jobb som tjener masse. Erziehungsgeld og Kindergeld alene holder ikke.
Og dermed er altså mannen ute og jobber så mye at det ikke blir tid til familie lenger. Kanskje ikke så rart at så mange skilles..

Dessuten legger den tyske stat det opp slik at man omtrent tvinges til å gifte seg. Som ugift med barn må man betale mye mer skatt pluss at det ikke er grenser for hvor mye Papierkram man må gjennom. Barnet får da automatisk morens navn. Man kan ikke velge selv engang! Vi ville at barnet skulle ha begges navn, men neeeeeeida. Og dessuten hadde jeg en kjempediskusjon med Standesamt om en bindestrek som IKKE skulle være i navnet hennes. "Nei, det går ikke uten bindestrek" osv. Jeg trodde jeg skulle eksplodere. Og det gjør jeg sjelden.

Jeg slutter av her for jeg ser at jeg tar opp litt for mange saker samtidig.

Hvis noen orket å lese dette; Hva er deres oppfatning av det tyske systemet? Er dette den optimale måten å gjøre det på?

[Harald96]

Noe som er veldig annerledes her i Tyskland er at mennene jobber så utrolig mye!

Det var ikke akkurat min erfaring! Jeg arbeidet paa Howaldtswerke - Deutsche Werft (Kiel) i 1973/74. Tror aldri jeg har arbeidet saa lite i hele mitt liv! Hvis en eller annen hadde foedselsdag, saa ble det bragt inn paa kontoret flere kasser med oel og Schnaps + litt vin til sekretaerene kl. 1000. Dette holdt jo paa til det var lunsj, og i lunsj-pausen behoevde vi ikke gaa saa veldig langt foer det var et vertshus!! Dvs., om ettermiddagen ble det ikke arbeidet saa forferdlig mye!! Dette utviklet seg: I begynnelsen, naar jeg begynte aa arbeide der i 1973, saa var det kun ved foedselsdager. MEN, saa, tok man alle mulige paaskudd: F. eks., kona hadde foedselsdag, en eller annen hadde kjoept en ny bil, osv. osv.

Vel, HDW var jo en statsbedrift (saavidt jeg husker hadde Salzgitter-gruppen (statlig??) 74,9% og delstaten Schleswig-Holstein 25,1%) og kanskje ikke helt typisk.

Mvh Harald +

[snowstorm]

Jeg er nok enig i at mange tyske fedre jobber mye, ofte mer enn som er ønskelig for familielivet. Grunnen til det er at mange er nødt til det, enten at de trenger pengene eller at jobben rett og slett krever det. Med høy arbeidsledighet er motivasjon til å jobbe mer utpreget enn i land med trygg økonomi.

At mammaene "sitter hjemme" med barnet skulle du ha skjønt? Hvor skal barna være når det er mindre enn 5% av alle barn under 3 år som har mulighet til barnehage? I tillegg syns jeg å gå hjemme med mitt småbarn er nokså naturlig. Jeg fikk i hvert fall ikke unge for å levere han i barnehage før han kan gå eller snakke. At det er gammeldags, ja vel. Det kan jeg leve med. Her i Norge kan jeg bare si at jeg er heldig at vi råd til det (ja, det betyr å ha en mann som tjener bra nok til å tillate denne luksusen).

At det skal innføres Elterngeld har du sikkert fått med deg? Det er selvfølgelig ikke mye, men en grei start. Jeg tror det allikevel nytteløst når det ikke finns mer tilbud for hvor barna skal være.

Det er urettferdig å påstå at den tyske staten "tvinger" noen til å gifte seg. Det står i Grundgesetz at familien må vernes. Og siden det kan være vanskelig å definere hva en familie er er det gjort slik at det er ekteskap. Det er diskusjon at en familie må ha barn og ikke bare to voksne som er gift, så vi får se hva som skjer der de neste åra.

Det er enda mer skilsmisser i Norge enn i Tyskland. Rart, ikke sant? Og samboerskap som går i stykker er enda flere. Jeg snakker om samboerskap med barn her. Ikke noe som Tyskland skulle bruke som forbilde....

Navneloven er streng i Tyskland. Men også klar og enkel. Det finns ikke noe som mellomnavn. Sånn er det. Når jeg giftet meg valgte jeg den norske muligheten, dvs jeg har mitt pikenavn som mellomnavn. Sønnen får også begge, men det blir antakeligvis vanskelig å få ungen til å få en tysk pass med begge etternavn. Skal se hvordan det bli.

I Norge har foreldrene 6 (!) måneder tid til å velge navn til barnet. Skikkelig rart opplegg spør du meg. Holder det ikke med graviditeten å vurdere et navn? Vi sendte nettopp førespørsel om navnevalg tilbake til folkeregisteret. Fikk nesten sjokk når jeg leste skjemaet. Hvorfor skulle en kunne velge etternavn til tippoldeforeldre???

Mange ting er bra i Norge, men også i Tyskland. Ofte er ting også en smaksak så det blir umulig at alle blir fornøyde. Iblant må en bare finne seg i ting.

Hilsen Patricia

[Lavskriken]

Hei, Dagros!
Jeg ville skrive deg et svar, men det ble altfor langt og ble ikke overtatt. Så skal jeg holde meg kortere nå!
Mye er feil i vårt system. Jeg for min del jobber nesten 60 timer hver uke og mine barn har av og til klaget at de så meg sjeldent. Har ikke enda funnet en annen mulighet for meg som var bedre.
Dette som du skrev om Standesamt kan jeg godt forstå! Da kommer vi tilbake til debatten om tvangsnevrosen. På slike embeter jobber særlig mange folk som lider av den. Jeg har selv hatt en opplevelse med "bindestrek": I 1998 var gyldigheten av min annen pass omme. Så gikk jeg til passkontoret, søkte for en ny pass, måtte fylle et formular, levere et passbilde, betale 10 DM og underskrive et blankoformular: Slik skulle underskriften stå på passen. Men noen dager seinere ble jeg bedt til passkontoret igjen. Damen der beklaget at jeg hadde gitt en underskrift som ikke var lovlig. Mine foreldre har gitt meg 3 fornavn. Det første og annet kan skrives med bindestrek, og slik står det i embetet. For meg har bare mitt første fornavn betydning. Jeg kranglet mye med denne damen, men hun ville ikke tilstå. Jeg sa at jeg gjerne kunne gi avkall til bindestreken. Da gav hun meg kontakt til Standesamt. Damen der tilbød en forandring av mitt navn (fjerne bindestreken). Jeg skulle fylle et formular, levere et vitnesbyrd av politien, det ville vare 3 måneder og jeg måtte betale mer enn 1000 DM. Nei takk!!! - Jeg kranglet mer med damen på passkontoret. Engang seinere var hun lei denne debatten og anbefalte meg, bare å underskrive med etternavnet. Siden denne dagen bærer jeg en pass med meg, hvor man bare leser etternavnet mitt.
Typisk tysk! Denne damen har visst lært å bli tørr med noen få måneder!

Hilsen! Lavskriken

[Dagros]

Du tillegger meg meninger jeg ikke har.

Jeg skrev ikke "Den tyske stat tvinger meg til å gifte meg", men at man omtrent tvinges til det på en måte likevel, hvis man skal klare seg økonomisk.

Med "mammaene" sitter hjemme med barna" mente jeg at det mest er mamma som er sammen med barna, veldig lite pappa. Det var jo det innlegget dreide seg om, og ikke om barnehage.

Men siden du nevnte barnehage. Jeg synes du har en fordømmende holdning når du sier noe sånt som "Jeg fikk ikke barn for å gi den fra meg til en barnehage før han kan snakke eller gå". Vel, er det noen som får barn fordi de så gjerne vil gi dem fra seg fortest mulig?
Det er ikke alle som har råd til å være hjemme med barna lenger enn 1-års permisjonen (i Norge). Et barn på 1 år har ikke behov for barnehage, men tar heller ikke skade av det.
Du er heldig som har en mann som tjener godt. Ikke alle har det. Hos oss har vi også råd til at jeg er hjemme. Og jeg klager ikke!

At man har 6 mnd tid på seg til å bestemme seg for navn.. OK, hva er problemet med det? Du _må_ ikke vente 6 måneder, vet du. Du kan melde ifra hva barnet heter med en gang du har presset det ut av livmoren din hvis du vil. Men du _må_ ikke.
Her i Tyskland skal man vite navnet med èn gang har jeg forstått.
Selvsagt tenker man på navn gjennom graviditeten, men kanskje står valget mellom to eller tre navn og man klarer liksom ikke å bestemme seg før man har sett litt på barnet et par dager. Skal ikke det være lov? Bestem deg _nå_!! Schnell, bitte!! Nei, ærlig talt, det blir for dumt.

[snowstorm]

Jeg skrev ikke "Den tyske stat tvinger meg til å gifte meg", men at man omtrent tvinges til det på en måte likevel, hvis man skal klare seg økonomisk.

Mange tyske samboer med barn som klarer seg økonomisk uten å gifte seg - tallene for ugifte foreldre stiger jevnt.

Med "mammaene" sitter hjemme med barna" mente jeg at det mest er mamma som er sammen med barna, veldig lite pappa.

Akkurat det samme som i Norge. Utrolig få fedre som tar ut mer permisjon enn pappakvoten. Men jeg har litt mistanke at noen tyske fedre er liksom "glad" at de slipper styret med småbarn. Skjønner ikke hvorfor de fortsetter med fotball og guttekvelder 4 ganger i uka når de har en liten unge i huset som de i utgangspunkt allerede har lite tid for.

Men siden du nevnte barnehage. Jeg synes du har en fordømmende holdning når du sier noe sånt som "Jeg fikk ikke barn for å gi den fra meg til en barnehage før han kan snakke eller gå".

Det er fordi i Norge blir man betraktet som anti-feminist, gammeldags og ikke frigjort (særlig fra andre kvinner...) når man ønsker å være hjemme. Det er nesten en selvfølge å jobbe etter permisjonen er over. I Norge må man forsvare seg for å være hjemme mens i Tyskland er det vanskelig å jobbe når man ha småbarn. "Rabenmutter". Ja ja, spiller ingen rolle hvor man er, faller en utifra det vanlige er det i hvert fall ikke noe positivt.

Vi bestemte navnet til ungen så tidlig at vi fikk vuggen (handlagt) med navnet hans på den... Jeg likte det i hvert fall veldig godt å kalle han med et navn rett etter han ble født. I Tyskland har man en ukes tid til å melde barnet til Standesamt. Holder det ikke? Hadde jeg vært nødt til å bestemme et navn fordi jeg må bli kjent med ungen da ville han gått uten fremdeles. De forandrer seg hele tiden som du vet selv.

På sykehus satt jeg sammen med andre mødre og vi diskuterte navn. Bare halvparten hadde bestemt seg. De andre ville vente, men vurderte to, tre forskjellige. Når man har det så vanskelig skulle jeg forvente noe mer oppfinnsom enn Mathias, Sindre, Adrian eller Andreas syns ikke du også?

Så, og nå skal vi sette opp juletre, sørge for at Sven få noe mat, handle litt og komme i julestemning.

God jul!
Patricia

[Linda]

Jeg er en av dem som er gift med en workaholic. Når jeg spør hvorfor han jobber så mye er svaret alltid mye å gjøre, ikke nok folk, hpbbyen er også jobben..
Den tyske stat ser med veldig vennlig øyne på at man gifter seg. Skattesystemet er jo lagt opp til at hvis en part tjener bra, lønner det seg ikke så mye for den andre parten i ekteskapet å p på jobb pga forskjellige skatte klasser.
I tillegg er det en god del samboere med barn som ikke er samboere, dvs hvis de bor sammen får moren til barnet mye mindre støtte fra staten, så da "går de i fra hverandre" for at mor skal få mer støtte.
I tillegg hvis man nå er uheldig og ikke kan få barn uten hjelp, må man enten gifte seg eller betale all hjelpen selv.

Tyskland e ri mine øyne mer gammeldags enn Norge når det gjelder visse ting, jeg har en mistanke om at religion kan ha noe å si samt kvinnebildet er annerledes her. Har hørt flere mødre med småbarn som jobber fortelle at de blir sett ned på fordi de ikke er hjemme i tre år med barnet.
I tillegg hvis man ser reklame her (ok stund siden jeg har sett denne reklamen da jeg omtrent ikke ser på tysk tv) er det fru dokotr xxx som reklamrerer for ting, dvs konen til tannlegen/legen.

Men jeg trives med det tyske systemet også, det tillater oss at jeg ikke må jobbe full tid men kan være hjemme og ta meg av hus, hund og mann.. fordi JEG ønsker det...

[Dagros]

Hei igjen:)

Det er fordi i Norge blir man betraktet som anti-feminist, gammeldags og ikke frigjort (særlig fra andre kvinner...) når man ønsker å være hjemme. Det er nesten en selvfølge å jobbe etter permisjonen er over. I Norge må man forsvare seg for å være hjemme mens i Tyskland er det vanskelig å jobbe når man ha småbarn.

Det er jeg helt enig i! Slekt og venner hjemme i Norge spør meg stadig om når jeg skal begynne å jobbe igjen og om jeg ikke kjeder meg hjemme. Det er sant som du sier at man nesten føler man må forsvare seg litt. Jeg er heller ikke anti-feminist eller gammeldags.


Vi bestemte navnet til ungen så tidlig at vi fikk vuggen (handlagt) med navnet hans på den... Jeg likte det i hvert fall veldig godt å kalle han med et navn rett etter han ble født. I Tyskland har man en ukes tid til å melde barnet til Standesamt. Holder det ikke? Hadde jeg vært nødt til å bestemme et navn fordi jeg må bli kjent med ungen da ville han gått uten fremdeles. De forandrer seg hele tiden som du vet selv.

Vi hadde også bestemt oss for navn før barnet ble født og da vi så henne syntes vi fortsatt at det føltes riktig. Så vi tok det navnet vi hadde bestemt oss for.
Poenget er at for de som ikke er sikker på navn med en gang er det jo helt i orden at de får lov til å tenke seg om?! Jeg skjønner ikke helt hvorfor du henger deg opp i det faktum at man KAN vente i 6 mnd før man melder i fra. Det er jo bare en maksimumsgrense, de aller færreste venter selvfølgelig lenger enn en uke eller to. Jeg synes likevel det er greit nok at man har valgmuligheten og ikke blir bedt om å skynde seg.

God jul og masse hygge!